skjellakk, skjell-lakk
substantiv hankjønn
Opphav
av nederlandsk schellak, opprinnelig ‘lakk i tynne skjell’; jamfør skjell (1Betydning og bruk
- harpiks (1) av en art skjoldlus avsatt på grenene av det indiske fikentreet
- lakk (1) eller politur (1) av skjellakk (1)