venn
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’Betydning og bruk
- person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
Eksempel
- en god venn av meg;
- ha mange venner;
- skal vi være venner?
- jeg er ikke venn med deg lenger;
- god dag, gamle venn!
- ta opp kontakten med gamle venner;
- han er en nær venn av familien
- som etterledd i ord som
- barndomsvenn
- bestevenn
- hjertevenn
- omgangsvenn
- brukt som kjæleord:
- hvordan går det, vennen?
- kjære vennen min;
- slo du deg, lille venn?
- person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
Eksempel
- skille mellom venn og fiende;
- bli venner igjen etter en krangel;
- ta kontakt med våre venner i pressen;
- hunder og katter kan være gode venner;
- vi skiltes dessverre ikke som venner;
- ikke skyt, vi kommer som venner!
Eksempel
- få seg en ny venn
- person som har en særlig interesse eller glede av noe
Eksempel
- en naturens venn;
- en sann venn av gode historier
- som etterledd i ord som
- dyrevenn
- norgesvenn
- jamfør venneforening
Eksempel
- starte kronerulling blant teaterets venner;
- en mangeårig venn av forbundet
- person som har positiv omgang med noe
Eksempel
- i dag var ikke laget helt venn med ballen;
- jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
- brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
Eksempel
- tross alle hans feil er jeg venner med ham;
- hun prøvde å bli venner med sidemannen
Faste uttrykk
- vår vennbrukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
- på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola