Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
praktisk utøvelse av religion;
kultus
- - fedrekult
  - fruktbarhetskult
  - keiserkult
religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
Eksempel
- de vokste opp i en kult;
- kulten er en pengemaskin
krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;
jamfør kultfilm og kultstatus
Eksempel
- det vokste opp en kult omkring bandet;
- kulten av fans

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kalv

Betydning og bruk

knust stein mellom 8 og 20 cm som brukes til veianlegg, støping og lignende
rundt, kraftig dyr eller menneske
Eksempel
- han er blitt en ordentlig kult;
- ørreten var en fin kult på halvkiloen
liten stokk eller pinne;
kubbe (1;
jamfør rorkult

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
praktisk utøving av religion;
kultus
- - fruktbarheitskult
  - keisarkult
religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
Døme
- dei vaks opp i ein kult;
- kulten var ein skikkeleg pengemaskin
gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
jamfør kultfilm og kultstatus
Døme
- det vaks opp ein kult omkring bandet;
- kulten av fans

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kalv

Tyding og bruk

knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
rundt, kraftig dyr eller menneske
Døme
- han har vorte ein retteleg kult;
- auren var ein fin kult på halvkiloen
liten stokk eller pinne;
kubbe (1;
jamfør rorkult
rund bergtopp, koll (1, 2)

Fant du ordet du lette etter?