Bokmålsordboka
kultstatus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kultstatus | kultstatusen | kultstatuser | kultstatusene |
Betydning og bruk
særskilt, høy status (1) som noe eller noen oppnår i en gruppe;
jamfør kultfigur (1) og kultfilm
Eksempel
- filmen fikk raskt kultstatus;
- musikeren dyrker kultstatusen sin