Artikkelside

Bokmålsordboka

kult 2

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kult	kulten	kulter	kultene

Opphav

beslektet med kalv

Betydning og bruk

knust stein mellom 8 og 20 cm som brukes til veianlegg, støping og lignende
rundt, kraftig dyr eller menneske
Eksempel
- han er blitt en ordentlig kult;
- ørreten var en fin kult på halvkiloen
liten stokk eller pinne;
kubbe (1;
jamfør rorkult