Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

verb

bestriˊ eller bestriˊde

fra lavtysk ‘bekjempe’; i betydning 2 fra tysk

si seg uenig i, gå imot;
avsanne, benekte
Eksempel
- bestride riktigheten av noe;
- det kan ikke bestrides at …
betale (1), utrede (2)
Eksempel
- bestride utgiftene til noe

verb

av lågtysk basten, besten ‘binde med bast’

sy lausleg;

hefte saman med nokre få sting;