Artikkelside

Bokmålsordboka

bestri, bestride

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å bestri	bestrir	bestredbestridde	har bestridd	bestri!
å bestri	bestrir	bestrei	har bestridt	bestri!
å bestride	bestrider	bestredbestridde	har bestridd	bestrid!
å bestride	bestrider	bestrei	har bestridt	bestrid!

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
bestridd + substantiv	bestridd + substantiv	den/det bestridde + substantiv	bestridde + substantiv	bestriende
bestridt + substantiv	bestridt + substantiv	den/det bestridte + substantiv	bestridte + substantiv	bestriende
bestridd + substantiv	bestridd + substantiv	den/det bestridde + substantiv	bestridde + substantiv	bestridende
bestridt + substantiv	bestridt + substantiv	den/det bestridte + substantiv	bestridte + substantiv	bestridende

Uttale

bestriˊ; bestriˊde

Opphav

fra lavtysk ‘bekjempe’; i betydning 2 fra tysk

Betydning og bruk

si seg uenig i, gå imot;
avsanne, benekte
Eksempel
- bestride riktigheten av noe;
- det kan ikke bestrides at …
betale (1), utrede (2)
Eksempel
- bestride utgiftene til noe