Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
211
oppslagsord
ytre
3
III
ytra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ytre
(
2
II)
og
ut
Tyding og bruk
setje lenger ut
;
ta, rydde bort
;
refleksivt
:
Faste uttrykk
ytre seg
kome lenger ut
;
om vind: bli meir vestleg
Artikkelside
ytre
4
IV
ytra
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
uteren
;
samanheng
med
ytre
(
2
II)
Tyding og bruk
nemne
(
2
II)
,
seie
,
uttale
(
2
II)
;
seie si meining
Døme
han ytra litt om det
;
ytre tvil om noko
;
kvifor har du ikkje ytra frampå før?
òg
refleksivt
:
refleksivt
: syne seg, vise seg, gje seg utslag
Døme
misunninga hans ytra seg på ymse vis
Faste uttrykk
ytre seg
uttale seg
Artikkelside
ytre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ytre
(
2
II)
Tyding og bruk
utside
,
utsjånad
Døme
han er lite nøye med sitt ytre
Artikkelside
ytre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýtri
Tyding og bruk
som er, ligg lengst ute, lengst frå sentrum
;
òg: som ligg nærmare havet
eller
havstranda
Døme
rive av det ytre bordlaget
;
i dei ytre byområda
;
dei ytre delane av fylket
;
på ytre sida
;
fare ytre leia
–
skipsleia lengst ut mot havet
i fotball:
spele ytre venstre (høgre)
–
spele ving
;
ein ytre planet
–
planet som har bana si utanfor jordbana
som gjeld, vedkjem overflate, utside
eller
utsjånad
;
òg: som er audsynt, lett synleg
;
som gjeld, verkar sterkt utetter (men som ikkje femner om det eigenlege, vesentlege)
;
utvendig
,
overflatisk
Døme
eit ytre sår
;
ytre brigde, former
;
ytre ære
;
mange legg lite vekt på slike ytre ting
;
på det ytre planet
;
det reint ytre ortografiske
;
den ytre ramma for motivvalet
;
det ytre i Tidemands kunst
–
teknikken
som har opphavet sitt i, samanheng med tilhøve utanfor eins eiga indre verd
;
som kjem, verkar utanfrå
Døme
ytre påverknad
;
ei ytre årsak
;
ytre krefter
;
ytre fiendar
Faste uttrykk
i det ytre
å sjå til, tilsynelatande
ytre sekresjon
i
medisin
: sekresjon til huda
eller
til eit av holromma i lekamen, til skilnad frå
indre sekresjon
Artikkelside
briljere
briljera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
briller
‘stråle, blenkje’
;
frå
italiensk
brillare
Tyding og bruk
glimre med ytre framferd eller dugleik
;
greie seg strålande
Døme
briljere med god teknikk
;
briljere i selskapslivet
;
briljere på piano
Artikkelside
framtoning
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte ein person framtrer på
;
utsjånad, ytre preg
Døme
ho har roleg diksjon og framtoning som heng i eitt med dette
Artikkelside
formell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
same opphav som
formal
Tyding og bruk
etter reglane
;
som gjeld den ytre forma
Døme
det var formelle feil i framgangsmåten
;
sende formell klage
;
formelt er det slik, men ikkje reelt
;
alle grupper har ein formell eller uformell leiar
som held strengt på formene
;
korrekt
(1)
,
stiv
(6)
,
kjølig
(2)
Døme
formell atmosfære
;
ei formell samtale
Faste uttrykk
formelt subjekt
ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside
forhold
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg
;
stode
(3)
Døme
eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold
;
dårlege forhold for opplæring
;
forholda er skiftande gjennom året
;
tilpasse seg etter lokale forhold
relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande
;
innbyrdes stilling
Døme
ho har eit nært forhold til høgtida
;
dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
romantisk eller seksuelt samband mellom personar
Døme
vere i eit forhold
;
dei hadde eit forhold for lenge sidan
proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
Døme
eit nært forhold mellom det gamle og det nye
;
forholdet mellom teori og praksis
Faste uttrykk
i forhold til
jamført eller samanlikna med
;
vurdert opp mot
inntekta er stor i forhold til investeringa
Artikkelside
oske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
aska
Tyding og bruk
pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
Døme
ta oska ut av omnen
;
koke lut av oske
fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
Døme
vulkansk oske
Faste uttrykk
frå oska til elden
frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
kle seg i sekk og oske
vise ytre teikn på sorg eller anger
leggje i oske
brenne ned
reise seg frå oska
bli bygd opp på nytt
;
reise seg opp att
laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside
kle seg i sekk og oske
Tyding og bruk
vise ytre teikn på sorg eller anger
;
Sjå:
oske
,
sekk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100