Nynorskordboka
slir, slire 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei slir | slira | slirer | slirene |
| ei slire | |||
Opphav
norrønt slíðr n fleirtalTyding og bruk
- hylster, futteral, gøyme til å stikke kniv, sabel, sverd eller liknande i
Døme
- stikke kniven i slira