Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
verdifull
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har stor økonomisk
verdi
(1)
;
verdfull
(1)
Døme
ein verdifull eigedom
høgt verdsett
Døme
få verdifull erfaring
;
verdifull tid gjekk tapt
;
eit verdifullt arkivmateriale
;
samarbeid er verdifullt
Artikkelside
heilag
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilagr
,
opphavleg av eit
germansk
substantiv
haila
‘lykke’
,
jamfør
norrønt
heill
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
som er knytt
eller
vigd til
eller
står nær guddomen
;
som er føremål for religiøs vørdnad
eller
dyrking
;
opphøgd over alt verdsleg
;
guddomleg
(1)
Døme
heilage Gud
;
Den heilage ande
;
den heilage skrifta
;
heilage bøker
;
heilage kyr
;
Olav den heilage
;
den heilage Birgitta
;
stå på heilag grunn
;
få sjå det heilage landet
verdifull, dyrebar, umisseleg
Døme
eit heilagt minne
urikkeleg
Døme
det er mi heilage overtyding
brukt som
adverb
love noko dyrt og heilagt
rettferdig
Døme
i heilag vreide
Faste uttrykk
det aller heilagaste
det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
rom med det mest verdifulle
;
bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
bli med inn i det aller heilagaste
halde heilag
vie til gudsdyrking
;
syne audmykt framfor
halde kviledagen heilag
heilag krig
krig som blir ført av religiøse grunnar
kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside
gammal
,
gamal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gamall
,
jamfør
eldre
;
eldst
Tyding og bruk
som har levd lenge
;
tilårskomen
;
merkt av elde
Døme
ein
gammal
mann
;
den gamle kvinna
;
den gamle hesten
;
gamle folk
;
bli
gammal
og grå
;
bli
gammal
før tida
brukt som
substantiv
dei gamle i samfunnet
;
både gamle og unge var samla
om ting: som har vore til
eller
vore i bruk lenge
;
dårleg som følgje av elde
;
utsliten
(1)
Døme
ei
gammal
stove
;
gamle klede
;
ein gammal ljå
;
ei verdifull gammal sølje
;
ta vare på dei gamle trehusa
;
noko
gammalt
skrap
;
gammal
mat
brukt som
adverb
det luktar
gammalt
av fisken
tradisjonell
,
hevdvunnen
,
velkjend
Døme
gamle segner
;
gamle viser
;
gamle sanningar
;
den same gamle leksa
;
på den gamle måten
brukt som
substantiv
:
gammalt
og nytt side om side
;
fortelje
gammalt
med opphav i fortida
;
som har eksistert lenge (slik det no er)
Døme
gamle vener
;
gammal
usemje
;
gammal venskap
;
gammal
gjeld
;
garden er
gammal
i ætta
som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke
eller liknande
;
røynd
(
2
II)
Døme
ein
gammal
tråvar
;
du er den gode gamle
;
vere
gammal
i tralten
;
han vart ikkje
gammal
der i garden
som var før
;
tidlegare
Døme
den gamle vegen gjekk der
;
i det gamle Hellas
;
den gamle og den nye formannen
;
dei gamle romarane
;
den gamle teljemåten
;
det gamle året
brukt som
adverb
gammalt
var det slik
av ein viss alder
Døme
ho er ti år
gammal
;
kor
gammal
er du?
eg er like
gammal
som du
;
ho er ikkje
gammal
nok til å byrje på skulen
Faste uttrykk
den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika
;
til skilnad frå
den nye verda
etter gammalt
som før i tida
slik seier dei etter
gammalt
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå gammalt av
frå langt attende i tid (og framleis)
her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
i gamle dagar
før i tida
i gammal tid
før i tida
med/ved det gamle
som før
;
uendra
på sine gamle dagar
i alderdomen
Artikkelside
dygd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dygð
,
av
duge
;
jamfør
dyd
Tyding og bruk
moralsk verdifull eigenskap
;
dyd
(1)
Døme
sparsemd er ei dygd
;
dei kristne dygdene
;
den største av alle dygder
det å ikkje ha hatt samleie
;
dyd
(2)
vilje til god moral
;
dyd
(3)
Faste uttrykk
ei dygd av nødvendigheit
tvingande nødvendig
miste dygda
ha samleie for første gong
gå inn for å miste dygda på neste fest
miste uskulda
Noreg har mista dygda
Artikkelside
dyd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
dygð
femininum
,
same opphav som
dygd
;
samanheng
med
duge
Tyding og bruk
moralsk verdifull eigenskap
;
dygd
(1)
Døme
det er ein dyd å vere hjelpsam
;
dydar og laster
;
kristne dydar
det å ikkje ha hatt samleie
;
dygd
(2)
vilje til god moral
;
dygd
(3)
Faste uttrykk
ein dyd av nødvendigheit
tvingande nødvendig
miste dyden
ha samleie for første gong
gå inn for å miste dyden på neste fest
miste uskulda
Noreg har mista dyden
sant for dyden!
sanneleg
!
Artikkelside
verdfull
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har stor økonomisk verdi
;
verdifull
Døme
verdfull
skog
høgt verdsett
Døme
gjere eit verdfullt arbeid blant dei unge
;
verdfulle
og vakre songar
Artikkelside
uerstatteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan erstattast
;
svært verdifull
Døme
eit
uerstatteleg
tap
;
uerstattelege
verdiar gjekk tapt
Artikkelside
mindreverdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
mindre verdifull
;
underlegen
Døme
kjenne seg mindreverdig
;
eit mindreverdig produkt
Artikkelside
dyrebar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
dyr
(
2
II)
Tyding og bruk
verdifull
Døme
redningsmannskapa tapte dyrebare minutt da dei køyrde feil
;
det er eit dyrebart minne for meg
Artikkelside
grepa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gripr
‘verdifull ting’
;
av
grip
(
1
I)
Tyding og bruk
framifrå, gasta, dugande
Døme
ein grepa kar
;
eit grepa kvinnfolk
brukt som adverb
det var grepa gjort
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100