Nynorskordboka
juvel
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| ein juvel | juvelen | juvelar | juvelane |
Походження
gjennom tysk; frå gammalfransk joëlЗначення та вживання
- slipt edelstein;smykke med edelsteinar
Приклад
- gnistringa frå ein juvel
- i overført tyding: verdifull ting eller person;praktstykke
Приклад
- dette målarstykket er juvelen i samlinga;
- han er juvelen i laget