Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
81 результатів
Словник нюношка
81
oppslagsord
vêr
1
I
,
ver
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
veðr
Значення та вживання
hanndyr av sau
;
sauebukk
Приклад
ein svart vêr med store horn
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vêren (mellom 21. mars og 20. april)
Приклад
han er vêr
Сторінка статті
vêr
2
II
,
ver
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
veðr
Значення та вживання
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Приклад
fint vêr
;
det er kaldt i vêret
som etterledd i ord som
godvêr
sommarvêr
styggevêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Приклад
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
sterk vind (og nedbør)
Приклад
vêret stod på frå havet
;
sigle mot vêret
pust
(
1
I)
,
andedrag
Приклад
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
Приклад
hunden hadde vêret av ein bjørn
Фіксовані вирази
be om godt vêr
freiste å oppnå godvilje
;
be om nåde
bort i/borti vêret
utan noko meining eller samanheng
ho svarte bort i vêret
;
meldinga var heilt borti vêret
få vêret av
få greie på noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
i hytt og vêr
utan ein plan eller eit bestemt føremål
;
på måfå
han svarte i hytt og vêr
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Сторінка статті
vêre
,
vere
4
IV
vêra, vera
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
viðra
;
samanheng med
vêr
(
2
II)
Значення та вживання
få teven av
;
snuse
(1)
Приклад
elgen vera mot vinden
;
hunden vera viltet
i
overført tyding
:
ane
(
2
II)
,
føresjå
Приклад
vere sensasjon
Сторінка статті
vere
3
III
vera
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vera
Значення та вживання
finnast, eksistere
;
om person: leve
Приклад
det er ikkje meir mat i kjøleskapet
;
det var ein gong ein konge
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
han er ikkje meir
halde til på ein stad
;
opphalde seg
;
kome
Приклад
ha ein stad å vere
;
dei var i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
sommaren er her
;
vere ute ein augeblink
;
dei har vore på tur
;
eg er straks attende
;
han var nettopp innom
gå føre seg
;
hende
Приклад
møtet er i neste veke
;
fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg
eller liknande
Приклад
vere saman om noko
;
ho var i femtiårsalderen
;
kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime
;
kome frå
Приклад
eg er frå Moss
;
hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid
;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Приклад
det kan vere til i morgon
;
la dei vere i fred!
brukt i
konjunktiv
(1)
:
fred vere med deg!
fare fram
;
stelle seg
Приклад
ein god måte å vere på
;
korleis er det med deg?
det er som eg seier
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
ver så snill!
brukt i
konjunktiv
(1)
ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie
;
føre med seg
Приклад
ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Приклад
eit ord er eit ord
;
ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som
kopula
: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Приклад
vere eit barn
;
dei var arbeidarar
;
han var flygar
;
vere fleire om noko
;
vere frisk
;
ho var på gråten
;
dei var heldige
;
kjolen er raud
;
det var god kaffi!
tråden var av ull
;
klokka er fem
;
vindauget er ope
;
straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Приклад
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand
;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Приклад
dei var komne
;
ho er vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Приклад
ho er nemnd
;
dei er sett
;
det var laga i går
Фіксовані вирази
har vore
etter
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var
;
forkorta
h.v.
statsråd har vore
;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
eksistere eller ikkje eksistere
;
overleve eller ikkje
forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere
;
livsviktig sak
;
liv eller død
skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
vedgå
(1)
, innrømme
gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
vere i ferd med
;
halde på
(2)
vi er ved å bli gamle
Сторінка статті
verje
2
II
verja
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
verja
Значення та вживання
forsvare
,
verne
;
halde fri, varne
Приклад
verje landet
;
verje hus og heim
;
verje seg og sine
;
verje seg mot freistnader
;
dei verja sine eigne interesser
;
moloen verjar hamna mot havet
Сторінка статті
bleik
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
bleikr
Значення та вживання
med svak farge
;
lys
(
2
II)
,
kvitleg
Приклад
det bleike lyset frå ei lyspære
brukt som adverb
bleikt rosa
om andletsfarge: kvit,
blodlaus
Приклад
bleik som eit lik
uvillig til å vere med
;
feig
,
redd
Приклад
kom igjen og ikkje ver bleik!
svak, kraftlaus
Приклад
ein bleik innsats
vag, utydeleg
Приклад
ha eit bleikt minne om noko
Фіксовані вирази
bleik om nebbet
om andletsutrykk: redd og rådvill
Сторінка статті
nyfiken
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
huga på å få greie på noko nytt
;
forviten
,
nysgjerrig
Приклад
vere nyfiken etter å få vite noko
;
ver ikkje så nyfiken!
brukt som adverb: uventa, men gildt
Приклад
det var nyfike å sjå deg!
det var nyfike å få fersk fisk til middag
Сторінка статті
gjelde
2
II
gjelda
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
gelda
;
samanheng
med
gjeld
(
3
III)
Значення та вживання
øydeleggje
eller
fjerne kjønnskjertlane hos hanndyr
;
kastrere
Приклад
dei brukte kniv til å gjelde hanndyra
brukt som adjektiv
ein gjelda ver
Сторінка статті
god
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Значення та вживання
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Приклад
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Приклад
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Приклад
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Приклад
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Приклад
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Приклад
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Приклад
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Приклад
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Приклад
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Приклад
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Приклад
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Приклад
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Приклад
god jul!
god sommar!
Фіксовані вирази
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Сторінка статті
rimeleg
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
rime
(
2
II)
Значення та вживання
sannsynleg
(1)
Приклад
ein
rimeleg
hypotese
forståeleg
Приклад
det var
rimeleg
at han vart sint
fornuftig
,
medgjerleg
Приклад
ver no litt rimeleg, da!
som ikkje kostar mykje
;
billig
(1)
Приклад
ein
rimeleg
pris
;
dressen var
rimeleg
brukt som adverb: ganske, temmeleg
Приклад
det var ei
rimeleg
tøff oppgåve
Сторінка статті
1
2
3
…
9
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
9
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100