Avansert søk

393 treff

Nynorskordboka 393 oppslagsord

vanskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper vanskar, tung, vand (2, 1);
    ikkje lett
    Døme
    • eit vanskeleg arbeid, spørsmål;
    • ha det vanskeleg økonomisk;
    • ha vanskeleg for å svare for seg
  2. som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
    noko vrang
    Døme
    • vanskeleg å vere i lag med;
    • ha eit vanskeleg sinn

Faste uttrykk

  • i ein vanskeleg alder
    særl: i puberteten

trått føre

Tyding og bruk

føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram;
Sjå: trå
Døme
  • regnet gav trått føre i skiløypa

trøblete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det var trøblete å finne fram

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    • gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    • kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa

trøbbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trouble; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. noko som gjer noko vanskeleg;
    bry (1, vanske, problem
    Døme
    • lage trøbbel for nokon;
    • ha trøbbel med bilen
  2. risikabel eller farleg situasjon
    Døme
    • havne i trøbbel på byen;
    • dei folka betyr trøbbel

trælete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. full av trælar (1
    Døme
    • bli trælete i hendene av roinga
  2. Døme
    • eit trælete arbeid

trælen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det er så træle å få til

såre 1

adverb

Opphav

av sår (2, opphavleg ‘smerteleg’

Tyding og bruk

i høg grad;
Døme
  • alt var såre godt;
  • eit såre vanskeleg emne;
  • ha såre liten verknad

Faste uttrykk

  • såre vel
    særs bra
    • alt er hyggjeleg og såre vel

seigliva

adjektiv

Tyding og bruk

som overlever lenge;
som er vanskeleg å bli kvitt
Døme
  • katten er seigliva;
  • seigliva fordommar

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup;
    • slimet var seigt
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk;
    til skilnad frå møyr (1), sprø (1)
    Døme
    • biffen er seig;
    • ein seig vidjekvist;
    • seige rundstykke
  3. som er vanskeleg og tek lang tid å gjere;
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • den siste brekka er seig
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig og held ut lenge
  5. Døme
    • vere seig i vendinga

Faste uttrykk

  • vere eit seigt, gammalt skinn
    vere særs uthaldande;
    vere ein som aldri gjev opp