Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
323 результатів
Словник нюношка
323
oppslagsord
vêr
1
I
,
ver
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
veðr
Значення та вживання
hanndyr av sau
;
sauebukk
Приклад
ein svart vêr med store horn
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vêren (mellom 21. mars og 20. april)
Приклад
han er vêr
Сторінка статті
vêr
2
II
,
ver
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
veðr
Значення та вживання
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Приклад
fint vêr
;
det er kaldt i vêret
som etterledd i ord som
godvêr
sommarvêr
styggevêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Приклад
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
sterk vind (og nedbør)
Приклад
vêret stod på frå havet
;
sigle mot vêret
pust
(
1
I)
,
andedrag
Приклад
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
Приклад
hunden hadde vêret av ein bjørn
Фіксовані вирази
be om godt vêr
freiste å oppnå godvilje
;
be om nåde
bort i/borti vêret
utan noko meining eller samanheng
ho svarte bort i vêret
;
meldinga var heilt borti vêret
få vêret av
få greie på noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
i hytt og vêr
utan ein plan eller eit bestemt føremål
;
på måfå
han svarte i hytt og vêr
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Сторінка статті
vêre
,
vere
4
IV
vêra, vera
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
viðra
;
samanheng med
vêr
(
2
II)
Значення та вживання
få teven av
;
snuse
(1)
Приклад
elgen vera mot vinden
;
hunden vera viltet
i
overført tyding
:
ane
(
2
II)
,
føresjå
Приклад
vere sensasjon
Сторінка статті
høgtrykk
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
av
høg
(
2
II)
og
trykk
(
3
III)
Значення та вживання
i meteorologi: tilstand med høgt
atmosfæretrykk
som ofte gjev fint vêr
Приклад
det ligg eit høgtrykk over Nordsjøen
sterkt press
Приклад
fabrikkane arbeidde under høgtrykk
grafisk framstillingsmetode der linjer og flater som skal kome fram på biletet, er opphøgde på plata ein trykkjer med
;
jamfør
flattrykk
Сторінка статті
hyre
3
III
іменник
жіночий або середній
Показати відмінювання
Походження
av
hyre
(
4
IV)
Значення та вживання
(sett av) ytterklede som blir nytta under visse vêr- og arbeidstilhøve
som etterledd i ord som
oljehyre
regnhyre
Сторінка статті
heie
2
II
heia
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
hei
(
2
II)
og
hei
(
3
III)
Значення та вживання
særleg
om vêr: klårne (opp)
Сторінка статті
vest
2
II
іменник
середній
Походження
norrønt
vestr
Значення та вживання
himmelretning
der sola går ned
;
motsett
aust
(
1
I
, 1)
Приклад
segle mot vest
den vestlege delen av verda
;
jamfør
Vesten
Приклад
konflikt mellom aust og vest
i bridge: spelar som har
aust
(
1
I
, 3)
som
makker
(2)
Приклад
vest melder
Фіксовані вирази
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Сторінка статті
loden
2
II
,
lòden
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
loðinn
Значення та вживання
som har eit tett lag hår, ull
eller liknande
og kjennest mjukt
;
hårete
Приклад
ein loden katt
;
bli loden på haka
;
ei plante med lodne blad
i
overført tyding
: tjukk, uklar,
ullen
(3)
Приклад
vere loden i målet
;
lode vêr
;
lodne svar
Сторінка статті
dra
,
drage
draga
дієслово
розділений інфінітив:
draga
Показати відмінювання
Походження
norrønt
draga
Значення та вживання
trekkje
(1)
mot seg
;
rykkje (til seg),
hale
(
3
III)
Приклад
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
garn
;
han dreg hardt i døra
;
ho drog han innåt seg
;
hale og
dra
!
kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg
;
dragse
Приклад
hesten
dreg
vogna opp bakken
;
dra
på bagasje
;
lære oksen å dra plogen
;
ho drog den slitne kroppen bort til sofaen
;
dra båten opp på land
fare til ein annan stad
;
reise
(
3
III)
Приклад
eg
dreg
bort i helga
;
dra
ut på landet
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dei drog heim tidleg
;
båten dreg vidare nordover
;
det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Приклад
dra frå gardinene
;
han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet
;
dra ut skuffa
;
faren drog guten inn på badet
;
ho dreg dyna over ungane
;
dra fram ein stol
gje drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Приклад
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
fare lausleg over med handa
;
stryke
Приклад
dra
handa over andletet
;
ho drog handa gjennom håret
;
gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Приклад
dra
kniven
;
dra
sverdet
;
han dreg fram eit lite kamera
;
kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Приклад
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
;
munnen drog seg til eit smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Приклад
kjenne seg dregen mot nokon
;
konserten
dreg
fulle hus
;
merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet
;
diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til
;
trekkje
(6)
Приклад
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
vi kan
dra
samanlikningar mellom ulike epokar
;
begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
suge inn, trekkje inn
;
ta eit
drag
(4)
Приклад
dra
anden
;
dra
pusten
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
dra inn lukta av noko
vinne,
samle
Приклад
dra
lærdom av ulykka
;
dra
nytte av tidlegare erfaringar
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
ta klede av eller på
Приклад
dra på seg buksa
;
dra av seg sokkane
;
dra gensaren over hovudet
kome inn på
;
trekkje fram, ta opp
Приклад
leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa
;
det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Приклад
dra
føtene etter seg
i
idrett
: liggje fremst (og styre farten)
Приклад
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Приклад
dra
3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Приклад
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Приклад
vinden drog gjennom gata
mone
,
forslå
Приклад
mengda dreg
;
jamnen dreg
Фіксовані вирази
dra etter seg
føre (noko) med seg
;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
blande inn i eit samarbeid eller ei stode
her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn
;
dra inn kommunane i prosjektet
;
familien vart òg dregen inn i skandalen
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
auke farten
det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
smørje tjukt på
;
overdrive
eg liker å dra på litt for å få ei god historie
ta hardt i
;
trykkje til
koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld
;
dra på seg raudt kort
;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg på morgonen
kare seg, kreke seg
han drog seg bort til glaset
;
ho drog seg fram til døra
;
dei drog seg opp av senga
fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
troppane drog seg attende til trygg grunn
;
fleire drog seg tidleg attende til romma sine
;
etter istida drog isen seg attende
;
han merka at ho drog seg unna han
;
kan du sjå å dra deg vekk?
lide
(
1
I
, 1)
,
gå
(
1
I
, 10)
klokka dreg seg mot midnatt
;
det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor,
spisse seg til
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
stramme
ho drog til tauet
slå (nokon), gje eit slag
dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
etteforskinga dreg ut
hale ut
;
dryge
spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
Сторінка статті
all slags
Значення та вживання
av alle typar, av alle slag
;
allslags
;
Sjå:
slags
Приклад
han var redd alle slags ormar
;
ho var ute i alt slags vêr
;
alle slags kaker
;
all slags mat
Сторінка статті
1
2
3
…
33
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
33
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100