Nynorskordboka
vedde
vedda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veddaå vedde | veddar | vedda | har vedda | vedd!vedda!vedde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vedda + substantiv | vedda + substantiv | den/det vedda + substantiv | vedda + substantiv | veddande |
Opphav
norrønt veðja; av veddTyding og bruk
gjere veddemål;
Døme
- vedde med ein om noko;
- vedde (100 kr) på at ein har rett
Faste uttrykk
- vedde ti mot einseie seg villig til å betale motparten til dømes ti kroner dersom ein tek feil, mot å få ei krone dersom ein har rett