Розширений пошук

126 результатів

Словник нюношка 126 oppslagsord

stø 4

дієслово

Походження

norrønt stǿða

Значення та вживання

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Приклад
    • stø nokon over golvet;
    • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
    • elevane stør seg på olbogen;
    • han stødde bestefaren opp trappa;
    • hesa vart stødd med skorder
  2. lene (2 mot noko stabilt;
    Приклад
    • stø hovudet i hendene;
    • stø ryggen mot ein stein;
    • stø seg på rekkverket;
    • stø seg til noko for å gå trygt
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    Приклад
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg

Фіксовані вирази

  • stø opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    støtte opp om
    • partiet vil stø opp om denne satsinga
  • stø seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    støtte seg
    • stø seg mot rekkverket;
    • han stødde seg til stokken
  • stø seg til
    1. finne hjelp i;
      støtte seg til (1)
      • han stødde seg til vener og familie;
      • eg stør meg til notata
    2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      støtte seg til (2)
      • stø seg til den nyaste forskinga;
      • eg stødde meg til kunnskapen din

stø 1

іменник жіночий

Походження

norrønt stǫð; samanheng med sto (1

Значення та вживання

stad i fjøra der ein kan dra opp ein båt
Приклад
  • båten låg i støa

stø 2

іменник жіночий або середній

Походження

norrønt stoð

Значення та вживання

noko fast som tener til å bere, stive av eller stø (4, 1) noko;
Приклад
  • finne stø for vedladet

stø 3

прикметник

Походження

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’

Значення та вживання

  1. som står eller kviler fast og godt;
    til skilnad frå ustø, vaklande
    Приклад
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell;
    • kirurgen må vere stø på handa
    • brukt som adverb:
      • stå støtt i vinden
  2. som er påliteleg og solid;
    Приклад
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje er i tvil;
    Приклад
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på trygg bruk av båt
  4. Приклад
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens

sto 1

іменник жіночий

Походження

norrønt stóð, samanheng med stø (1; stå (3 og stad (1

Значення та вживання

kvileplass for krøter

stad 2

іменник середній

Походження

samanheng med stø (1

Значення та вживання

skråning eller strand ned mot elv;

ferjestø

іменник жіночий

Значення та вживання

båtstø

іменник жіночий

Значення та вживання

landingsstad for båtar;
Приклад
  • dra båten opp i båtstøa

sikker

прикметник

Походження

av latin securus ‘sutlaus’

Значення та вживання

  1. som ikkje fører med seg fare eller risiko;
    ufarleg, trygg
    Приклад
    • isen er sikker;
    • byggje betre og sikrare vegar;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling;
    • gå den sikraste ruta
  2. til å stole på;
    Приклад
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • eit sikkert middel mot forkjøling;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst
  3. brukt som adverb: etter alt å døme;
    Приклад
    • ho er sikkert komen
  4. som ikkje er i tvil;
    urikkeleg, overtydd
    Приклад
    • ha sikker tru på noko;
    • han er sikker på at alle kjem;
    • dei var sikre på at barna var heime
  5. som ikkje er ustø eller vaklande;
    stø
    Приклад
    • vere sikker på handa
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert

Фіксовані вирази

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
  • sikre papir
    verdipapir med liten risiko
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett

alvorleg

прикметник

Вимова

alvoˊrleg

Значення та вживання

  1. som syner eller uttrykkjer eins sanne, genuine mål eller meining;
    Приклад
    • eit alvorleg forslag
    • brukt som adverb:
      • meine det alvorleg;
      • ikkje ta ein alvorleg
  2. Приклад
    • ein alvorleg mann;
    • eit alvorleg tema;
    • snakke med alvorleg stemme
    • brukt som adverb:
      • sjå alvorleg på nokon
  3. som kan få store, negative følgjer;
    Приклад
    • ein alvorleg sjukdom;
    • ei alvorleg sak
    • brukt som adverb:
      • vere alvorleg skadd
  4. Приклад
    • ein alvorleg påstand;
    • ha alvorlege bekymringar;
    • i første omgang må vi rette opp dei alvorlegaste feila