Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
113 treff
Nynorskordboka
113
oppslagsord
slike
,
slikje
slika, slikja
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slim
Tyding og bruk
vere glatt og glinsande
Døme
det slikte i hestehåra
gjere slett og glatt
;
stryke
;
polere
Artikkelside
slik
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíkr
av
svá
‘så’ og
lík
‘skapnad’
Tyding og bruk
som har den
eller
den eigenskapen
;
av det
eller
det slaget
;
sånn
Døme
det var ein slik
el.
slik ein fin dag
;
slike sko vil eg òg ha
;
kva kostar ein slik blyant?
den slags, såvore
slikt hender ofte
nedsetjande
:
og slikt skal vere lærar!
slike ski ho hadde!
–
så flotte ski ho hadde!
han fekk ta slikt han ville
–
han fekk ta så mykje han ville
;
anna slikt til
–
dobbelt så mykje
;
ho var no slik og slik
–
så som så
;
ha slikt å gjere
–
like godt kunne gjere det eine som det andre
som
adverb
: på den(ne) måten, så, sånn
Døme
gjer det slik
;
det ser slik ut
;
det fall seg slik
;
er det slik å forstå?
dra av stad slik ein står og går
;
ikkje skrik slik
;
eg frys slik på føtene
–
frys svært
Faste uttrykk
slikt slag
det same
;
eitt feitt
Artikkelside
sjuk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjúkr
Tyding og bruk
som lid av noko
;
dårleg
(1)
,
klein
(1)
;
motsett
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
bli alvorleg sjuk
;
leggje seg sjuk
;
liggje sjuk
;
den sjuke guten
;
sjuke dyr
;
ei sjuk plante
brukt som substantiv:
den sjuke er innlagd på sjukehus
;
ho tek seg av dei sjuke
forpint
,
besett
(1)
Døme
vere sjuk av heimlengt
;
han er sjuk etter å kome ut på fjorden
abnorm
,
vanvitig
(2)
Døme
eit sjukt samfunn
;
det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
brukt som forsterkande
adverb
: umåteleg, kolossal, overlag
Døme
sjukt bra stemning
Artikkelside
kvar
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvárr, hvarr, hverr
Tyding og bruk
brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
kvar deltakar fekk diplom
;
to eple på kvar
;
dei fekk kvart sitt eple
;
la kvar få sitt
brukt for å omfatte alle
Døme
kvar dag
;
kvart år reiser ho til utlandet
;
kvar sjette månad vaskar eg vindu
;
kvar einaste deltakar har betalt
brukt som substantiv:
dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre
forsterkande
bunden artikkel
eller
form
Døme
kvar den stein
;
kvart øret
Faste uttrykk
gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside
finne på
Tyding og bruk
kome på
;
tenkje ut
;
pønske ut
;
Sjå:
finne
Døme
vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
;
rapartisten liker å finne på nye ord
Artikkelside
sjølvbedrag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å lure seg sjølv
;
innbilling
,
illusjon
Døme
det er sjølvbedrag å tru noko slikt
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
ere
Tyding og bruk
vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Døme
vinne ære
i ordtak:
når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere
;
kome til (heider og) ære
;
setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling
;
ærevising
Døme
dette er til ære for deg
æra er lettare gått enn fått
;
det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing
;
gjere ære på ein
–
rose, hylle ein
;
han gjorde oss den æra at han kom
;
vere all ære verd
–
fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Døme
det er ikkje stor ære i det
;
det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
;
sjølvkjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
gå på æra laus
;
eit folk utan ære
;
gå eins ære for nær
òg: godt namn og rykte
redde æra
i høgtideleg lovnad
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Døme
i tukt og ære
;
ikkje ha ære i livet
beine
(
1
I)
,
teneste
Døme
gjere ein ei ære
;
den som gjer ei ære, får ei ære att
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen
;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
Artikkelside
våge
2
II
våga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vága
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje på spel
;
risikere
(1)
Døme
våge livet for å kome dei til hjelp
;
det lyt
(el.
får) våge seg med åkeren
–
det får gå som det kan
driste (seg til),
tore
(
3
III
, 1)
, ha mot til
Døme
våge seg opp på mønet
;
våge (seg til) å protestere
;
eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
gå god for (ofte
ironisk
om noko(n) ein ikkje trur på
eller liknande
)
Døme
det skal eg våge!
eg vågar (meg) han
by fram, bruke som innsats
;
satse
,
vedde
Døme
ho våga 100 kr
;
eg skal våge om så mykje du vil
Artikkelside
verdigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere høgtideleg og korrekt
Døme
halde på verdigheita
;
det er under mi verdigheit å gjere noko slikt
Faste uttrykk
kome til heider og verdigheit
bli sett pris på igjen
;
kome til nytte igjen
den gamle osteklokka er komen til heider og verdigheit
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100