Avansert søk

25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

slagsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2, 3)

Tyding og bruk

  1. det å slåst (1) eller kjempe, oftast med berre nevar;
    Døme
    • kome i slagsmål;
    • fyll og slagsmål
  2. i overført tyding: skarpt ordskifte mellom særs usamde partar
    Døme
    • partileiarane var i slagsmål i beste sendetid

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det barkar gale i veg

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke i slagsmål
  • barke saman
    gå i kamp
    • laga barka saman på bana

skamslå

verb

Tyding og bruk

slå forderva;
gje kraftig juling
Døme
  • bli skamslått i eit slagsmål

Faste uttrykk

  • skamslå seg
    slå seg kraftig
    • han fall utfor skrenten og skamslo seg

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
    Døme
    • ròten fisk;
    • rotne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. lite sterk, veik, kraftlaus, morken
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • han er ròtenduger ikkje i slagsmål eller styrkeprøve
  4. Døme
    • hesten er ròten
  5. moralsk forderva, korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

regulær

adjektiv

Opphav

av latin regularis, av regula ‘rettesnor’

Tyding og bruk

  1. regelbunden, regelrett;
    Døme
    • ein regulær mangekant
  2. Døme
    • eit regulært slagsmål

Faste uttrykk

  • regulære troppar
    troppar som høyrer til den faste hæren i landet
  • regulært uttrykk
    i matematisk logikk og IT: system for bruk av spesialteikn og bokstavar til å styre operasjonar i dataprogram

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin campus ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. fiendtleg samanstøyt;
    slag, strid
    Døme
    • vere i kamp;
    • ein kamp på liv og død;
    • rundt 1000 soldatar fall i kamp;
    • kampane ved Verdun
  2. slagsmål
    Døme
    • det vart ein kamp på tørre nevane
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Døme
    • ein kamp mellom Viking og Brann
  4. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • kjempe ein kamp for å bli trudd;
    • det er kamp om studieplassar;
    • kampen mot fattigdom;
    • mane til kamp mot korrupsjon;
    • mange gjev opp utan kamp;
    • ein kamp mellom by og land

Faste uttrykk

  • gje opp kampen
    gje opp å kjempe
  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kampen for tilværet
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe

egle

egla

verb

Opphav

truleg samanheng med agg

Tyding og bruk

prøve å få til strid eller slagsmål;
Døme
  • stå og egle

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • egle opp folk med spitord
  • egle seg inn på
    trengje seg inn på (med provoserande framferd)
    • brautande karar som eglar seg inn på andre

berre 4

adverb

Opphav

av berr

Tyding og bruk

  1. ikkje meir eller fleire enn;
    ikkje noko anna enn;
    einast, aleine
    Døme
    • han er berre 10 år gammal;
    • det er ikkje lite berre det;
    • det var berre moro;
    • det er berre eg som kjem;
    • eg har det berre bra
  2. brukt til å uttrykkje atterhald
    Døme
    • ho var flink, ho kunne berre ha vore litt raskare
  3. brukt til å streke under eit vilkår eller ynske
    Døme
    • det skader ikkje å krangle når det berre ikkje kjem til slagsmål;
    • den som berre er dum nok, trur på kva det skal vere;
    • hadde vi berre hatt meir pengar
  4. brukt til å streke under ei oppmoding eller eit påbod:
    Døme
    • berre kom inn!
    • det er berre å forsvinne

Faste uttrykk

  • berre blåbær
    noko som er lite å bry seg om;
    ein bagatell
  • berre ikkje
    så nær som;
    utan (2, 4)
    • alle såg det, berre ikkje han
  • berre sorga
    mislukka, utan lyspunkt
  • berre så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var berre så vidt dei greidde seg
  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
  • ikkje berre berre
    ikkje så heilt lett;
    krevjande

batteri

substantiv inkjekjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

av fransk , opphavleg ‘slagsmål, kamp’

Tyding og bruk

  1. del av festningsverk med ei viss mengd kanonar som verkar saman
  2. grunneining i artilleriet (som svarer til kompani i andre våpenslag)
  3. (ein nærmare avgrensa del av) fast skyts på eit krigsskip
  4. (gruppe av samankopla) galvanisk(e) element (6) eller akkumulator(ar) som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
    Døme
    • batteri til røykvarslaren
  5. slagverkgruppe i eit orkester
  6. del av røyranlegg der væske med til dømes ulik temperatur kjem saman;
  7. i overført tyding: mengd
    Døme
    • eit heilt batteri med tomflasker

Faste uttrykk

  • lade batteria
    samle krefter til ny innsats
    • ein kan knapt tenkje seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet

veritabel

adjektiv

Opphav

frå fransk, av verité ‘sanning’; av latin verus ‘sann’

Tyding og bruk

som har alle dei typiske eigenskapane;
retteleg, skikkeleg
Døme
  • ryke i hop i eit veritabelt slagsmål