Avansert søk

25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

skjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skjól

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg i skjul

Faste uttrykk

  • leggje skjul på
    prøve å løyne

skjule, skyle 2

skjula, skyla

verb

Opphav

av skjul

Tyding og bruk

  1. dekkje, gøyme, løyne
    Døme
    • skjule noko under jakka;
    • skjule seg bak noko
  2. dølje, halde løynd
    Døme
    • skjule det ein har i tankane
    • brukt som adjektiv:
      • ha skjulte krefter

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opphavleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. fottøy som ikkje rekk lenger enn til okla
    Døme
    • eit par sko;
    • ta på seg skoa
  2. Døme
    • setje sko på hesten
  3. reiskaps- eller maskindel som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit

Faste uttrykk

  • fylle skoa etter nokon
    få same rolle eller funksjon som forgjengaren
  • gå skoa av seg
    dumme seg ut;
    misfare seg
  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg

løyndom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør løyne (2 og løynd (1

Tyding og bruk

  1. det at noko er løynt;
  2. noko som er eller bør vere løynt;
    fortruleg opplysning;
    Døme
    • fortelje nokon ein løyndom;
    • halde på ein løyndom;
    • ha løyndomar for nokon
  3. eigenleg innhald eller vesen;
    eigenleg årsak
    Døme
    • livets løyndomar;
    • løyndomen med god helse er rett kosthald

Faste uttrykk

  • i løyndom
    i smug, i skjul;
    hemmeleg;
    i løynd
  • offentleg løyndom
    noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort

løynd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leynd; av løyne (2

Tyding og bruk

  1. det å vere løynd (2
    • snakke med nokon i løynd;
    • møtast i løynd;
    • halde seg i løynd

Faste uttrykk

  • i løynd
    i smug, i skjul;
    hemmeleg, løynleg;
    usett
    • møtast i løynd;
    • halde seg i løynd;
    • det hende i djupaste løynd

jord

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
    Døme
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
  2. i bunden form eintal: jordoverflata
    Døme
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast;
    Døme
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eige mykje jord;
    • gje frå seg jorda
  4. lause avleiringar som vekstar kan leve i
    Døme
    • kjøpe jord til potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle til jorda
    mislykkast
    • alle forslaga hadde falle til jorda
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • halde seg på jorda
    vere jordnær
  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til ei realistisk forståing av situasjonen;
    i ein nøktern tilstand
    • ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det

dekning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dekkje

Tyding og bruk

Døme
  • leve i dekning

Faste uttrykk

  • gå i dekning
    verne seg mot åtak, uvêr, politi eller liknande;
    søkje ly (1;
    søkje dekning
    • gå i dekning i utlandet
  • søkje dekning
    verne seg mot åtak, uvêr, politi eller liknande;
    søkje ly (1;
    gå i dekning
    • dei søkte dekning bak bilen

dekke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med dekkje

Tyding og bruk

  1. noko som dekkjer;
    dekkjande lag
    Døme
    • veg med fast dekke;
    • eit dekke av nysnø
  2. Døme
    • eit dekke for maktspel og korrupsjon
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Døme
    • leggje eit dekke over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskot av;
    med noko som skjul
    • spionen tok seg inn i landet under dekke av å vere turist

vedskjul

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

uthus til å ha ved (1, 2) i;
jamfør skjul (2)