Розширений пошук

49 результатів

Словник нюношка 49 oppslagsord

rekning

іменник жіночий

Походження

norrønt reikning; av rekne

Значення та вживання

  1. det å rekne
    Приклад
    • vere flink i rekning;
    • dei lærte rekning og skriving
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester;
    Приклад
    • betale rekninga;
    • be om rekninga

Фіксовані вирази

  • for eiga rekning
    • som ein sjølv betaler
      • eg kjøpte bilen for eiga rekning
    • som ein sjølv får ta ansvaret for
      • no snakkar eg for eiga rekning;
      • det innlegget får stå for hennar eiga rekning
  • for nokon si rekning
    i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
    • pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
  • gjere rekning med
    rekne med;
    gå ut frå
    • vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
  • halde rekning med
    følgje nøye med i
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga

telje

telja

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt telja

Значення та вживання

  1. slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Приклад
    • telje bøkene i hylla;
    • vi talde røystene i valet;
    • ho talde kor mange som var i rommet;
    • eg tel seks store båtar
  2. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Приклад
    • telje til ti;
    • telje takta
  3. halde tal på;
    halde rekning med
    Приклад
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul
  4. ha vekt eller verdi;
    vere viktig;
    gjelde
    Приклад
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • det er berre det siste resultatet som tel
  5. vere på
    Приклад
    • flokken tel sju dyr

Фіксовані вирази

  • telje med
    bli rekna med;
    bli tillagd vekt;
    vere av verdi
    • telje med i kulturlivet
  • telje opp
    få tal på;
    rekne opp
    • ho talde opp pengane frå loddsalet
  • telje over
    telje for å kontrollere;
    rekne over
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • telje sauer
    (fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)

telefonrekning

іменник жіночий

Значення та вживання

rekning (2) for bruk av telefon

tal

іменник середній

Походження

norrønt tal

Значення та вживання

  1. matematisk eining brukt ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi (3)
    Приклад
    • heile tal;
    • eit stort tal;
    • rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1);
    Приклад
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. mengd av noko;
    Приклад
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • ho har ikkje tal på kor mange dei var
  4. grammatisk kategori som markerer om eit omgrep omfattar éi eller fleire einingar;
    Приклад
    • samsvarsbøying i person og tal
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein viss tidsperiode

Фіксовані вирази

  • imaginære tal
    tal som multipliserte med seg sjølv gjev eit negativt produkt;
    motsett reelle tal
  • like tal
    tal som kan delast med to;
    partal
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • reelle tal
    samnemning for alle rasjonale og irrasjonale tal;
    motsett imaginære tal
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • ulike tal
    tal som ikkje kan delast med to;
    oddetal

sjølvstendig

прикметник

Походження

etter tysk selbständig, opphavleg ‘som står for seg sjølv’

Значення та вживання

  1. som tenkjer og handlar utan å rette seg etter andre;
    som rår sjølv;
    fri, uavhengig, ubunden
    Приклад
    • ein sjølvstendig institusjon;
    • eg er vorten ein meir sjølvstendig person
    • brukt som adverb:
      • tenkje sjølvstendig
  2. Приклад
    • han stod fram som ein sjølvstendig forfattar;
    • dei har knapt tenkt ein sjølvstendig tanke
  3. som driv på eiga hand eller for eiga rekning
    Приклад
    • ho er sjølvstendig næringsdrivande

vert

іменник чоловічий

Походження

av lågtysk wert

Значення та вживання

  1. person som tek mot gjester (og trakterer dei);
    person som står til teneste for nokon;
    Приклад
    • verten bad gjestene til bords
  2. huseigar som leiger ut husrom;
    Приклад
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person eller institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts rekning (til dømes statens)
    Приклад
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. person som leier eller presenterer program i radio eller på TV
  5. menneske, dyr eller plante som ein snyltar (1) lever på
    Приклад
    • mennesket er vert for bendelorm

Фіксовані вирази

  • gjere opp rekning utan vert
    gløyme eller sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar

sterk

прикметник

Походження

norrønt sterkr

Значення та вживання

  1. som har stor kraft;
    Приклад
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Приклад
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Приклад
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Приклад
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Приклад
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Приклад
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
  7. Приклад
    • vere i sterk sinnsrørsle
  8. intens, kraftig
    Приклад
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Приклад
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Приклад
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitskap: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Фіксовані вирази

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

presentere

presentera

дієслово

Походження

gjennom fransk; frå latin, samanheng med presens

Значення та вживання

  1. vise, leggje fram
    Приклад
    • presentere eit nytt produkt;
    • dei vart presenterte ei rekning på 1000 kroner
  2. Приклад
    • teateret vil presentere to Ibsen-stykke
  3. gjere ein person kjent for ein annan person eller for ei forsamling;
    Приклад
    • ho presenterte artistane

Фіксовані вирази

  • presentere gevær
    gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
  • presentere seg
    seie namnet sitt (når ein helsar på ein framand)

praktisk

прикметник

Походження

gjennom tysk, frå latin practicus; jamfør praksis

Значення та вживання

  1. som gjeld handling, gjerning, praksis (1), motsett teoretisk
    Приклад
    • praktisk røynsle;
    • i det praktiske livet;
    • praktisk rekning
  2. lettvinn, hendig, effektiv, med røyndomssans
    Приклад
    • praktiske klede;
    • det er mest praktisk å ta buss

Фіксовані вирази

  • praktisk talt
    så å seie, så godt som

numerisk

прикметник

Походження

frå tysk; jamfør numerus

Значення та вживання

som gjeld tal;
uttrykt i tal
Приклад
  • i numerisk orden

Фіксовані вирази

  • numerisk rekning
    rekning med tal, til skilnad frå bokstavrekning
  • numerisk verdi
    talverdi utan omsyn til forteiknet