Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
17 результатів
Словник нюношка
17
oppslagsord
nordover
прийменник
Значення та вживання
i retning mot nord
Приклад
vegen går nordover sletta
brukt som
adverb
: mot nord
Приклад
tenkje seg nordover til sommaren
Сторінка статті
dra
,
drage
draga
дієслово
розділений інфінітив:
draga
Показати відмінювання
Походження
norrønt
draga
Значення та вживання
trekkje
(1)
mot seg
;
rykkje (til seg),
hale
(
3
III)
Приклад
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
garn
;
han dreg hardt i døra
;
ho drog han innåt seg
;
hale og
dra
!
kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg
;
dragse
Приклад
hesten
dreg
vogna opp bakken
;
dra
på bagasje
;
lære oksen å dra plogen
;
ho drog den slitne kroppen bort til sofaen
;
dra båten opp på land
fare til ein annan stad
;
reise
(
3
III)
Приклад
eg
dreg
bort i helga
;
dra
ut på landet
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dei drog heim tidleg
;
båten dreg vidare nordover
;
det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Приклад
dra frå gardinene
;
han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet
;
dra ut skuffa
;
faren drog guten inn på badet
;
ho dreg dyna over ungane
;
dra fram ein stol
gje drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Приклад
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
fare lausleg over med handa
;
stryke
Приклад
dra
handa over andletet
;
ho drog handa gjennom håret
;
gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Приклад
dra
kniven
;
dra
sverdet
;
han dreg fram eit lite kamera
;
kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Приклад
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
;
munnen drog seg til eit smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Приклад
kjenne seg dregen mot nokon
;
konserten
dreg
fulle hus
;
merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet
;
diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til
;
trekkje
(6)
Приклад
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
vi kan
dra
samanlikningar mellom ulike epokar
;
begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
suge inn, trekkje inn
;
ta eit
drag
(4)
Приклад
dra
anden
;
dra
pusten
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
dra inn lukta av noko
vinne,
samle
Приклад
dra
lærdom av ulykka
;
dra
nytte av tidlegare erfaringar
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
ta klede av eller på
Приклад
dra på seg buksa
;
dra av seg sokkane
;
dra gensaren over hovudet
kome inn på
;
trekkje fram, ta opp
Приклад
leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa
;
det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Приклад
dra
føtene etter seg
i
idrett
: liggje fremst (og styre farten)
Приклад
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Приклад
dra
3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Приклад
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Приклад
vinden drog gjennom gata
mone
,
forslå
Приклад
mengda dreg
;
jamnen dreg
Фіксовані вирази
dra etter seg
føre (noko) med seg
;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
blande inn i eit samarbeid eller ei stode
her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn
;
dra inn kommunane i prosjektet
;
familien vart òg dregen inn i skandalen
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
auke farten
det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
smørje tjukt på
;
overdrive
eg liker å dra på litt for å få ei god historie
ta hardt i
;
trykkje til
koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld
;
dra på seg raudt kort
;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg på morgonen
kare seg, kreke seg
han drog seg bort til glaset
;
ho drog seg fram til døra
;
dei drog seg opp av senga
fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
troppane drog seg attende til trygg grunn
;
fleire drog seg tidleg attende til romma sine
;
etter istida drog isen seg attende
;
han merka at ho drog seg unna han
;
kan du sjå å dra deg vekk?
lide
(
1
I
, 1)
,
gå
(
1
I
, 10)
klokka dreg seg mot midnatt
;
det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor,
spisse seg til
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
stramme
ho drog til tauet
slå (nokon), gje eit slag
dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
etteforskinga dreg ut
hale ut
;
dryge
spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
Сторінка статті
flytte
flytta
дієслово
розділений інфінітив:
flytta
Показати відмінювання
Походження
norrønt
flytja
;
samanheng
med
flyte
(
1
I)
, opphavleg ‘la flyte bort’
Значення та вживання
føre til ein annan stad
Приклад
flytte brikkene i ludo
;
flytte blikket
;
han flytter stolen nærmare
;
dei flytta tallerkane frå bordet til kjøkenet
skifte tilhaldsstad
eller
bustad
Приклад
flytte heimanfrå
;
flytte på setra
;
flytte inn i nytt hus
;
skal du snart flytte?
han flyttar inn i barndomsheimen
;
ho flytta frå Moss til Oslo
;
dei har flytta frå kvarandre
;
mange arbeidsplassar er flytta ut av byen
;
ho kjem flyttande frå byen
Фіксовані вирази
flytte grenser
endre eller få nokon til å endre oppfatning
denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
flytte på seg
skifte bustad eller arbeid
det kan vere godt å flytte på seg og prøve noko anna
flytte saman
bli sambuarar
flytte seg
røre på seg, bevege seg
flytt deg!
regnet er venta å flytte seg nordover
Сторінка статті
trikkelinje
,
trikkeline
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
spor med to skjener for trikk
Приклад
dei gjekk midt i trikkelinja
fastlagd rute som ein trikk følgjer
Приклад
trikkelinje 2 går nordover frå sentrum
;
vi kan anten ta trikkelinje 11 eller 13
Сторінка статті
vende
3
III
venda
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Значення та вживання
setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Приклад
plogen vender grastorva
;
vende nasen heimover
;
vende blikket nedover
;
dei vende ansikta mot kvarandre
;
vende på hovudet
ta ei anna lei
;
snu
(
2
II
, 2)
Приклад
vende kursen nordover
;
vende og gå tilbake
;
det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Приклад
rommet vender ut mot hagen
;
vende handflatene oppover
;
vende våpenet mot noko
;
stolane stod vende mot scena
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(17)
,
kome
(
2
II
, 2)
Приклад
skal vi vende heimover snart?
trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg
;
snu til det betre
Приклад
vende ei negativ utvikling
;
vende kampen til siger
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Приклад
vende merksemda mot det største problemet
;
vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Приклад
vende noko i pengar
Фіксовані вирази
snu/vri og vende på
undersøkje
eller
diskutere frå mange synsvinklar
;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier
;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
båten vende om grunna dårleg vêr
;
vegen er no stengt, og bilane må vende om
forandre framgangsmåte eller meining
forsøkje å få skeptikarane til å vende om
;
prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
vende seg bort frå fjernsynet
;
ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
få eit meir distansert forhold til
;
trekkje seg unna
han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
gjere til ein motstandar eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine eigne
;
eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden
;
artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
det er godt å vende tilbake til heimlandet
;
etter reisa vende ho tilbake til heimbygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
vende tilbake til kvardagen
;
eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Сторінка статті
snøggrute
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
rute
(
2
II
, 1)
med relativt få stoppestader som snøggåande skip går i
;
ekspressrute
;
hurtigrute
(1)
Приклад
snøggrutene mellom Bergen og distrikta
;
snøggruta Bergen-Kirkenes
skip som går i
snøggrute
(1)
;
hurtigrute
(2)
Приклад
sørgåande snøggrute la til kai
;
følgje snøggruta nordover
Сторінка статті
skipslei
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
vanleg ferdselsveg eller
lei
(
1
I
, 1)
der skipa bruker å segle
Приклад
følgje skipsleia nordover
Сторінка статті
skipe
1
I
skipa
дієслово
розділений інфінітив:
skipa
Показати відмінювання
Походження
av
skip
(
2
II)
Значення та вживання
frakte
(1)
eller sende med
fartøy
;
transportere med skip
Приклад
herfrå skipar dei varene nordover
Фіксовані вирази
skipe inn
importere
(1)
bringe om bord eller laste inn i eit fartøy
dei skipar inn skreien
skipe ut
føre ut med skip
;
eksportere
Сторінка статті
opp
прислівник
Походження
norrønt
upp
Значення та вживання
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Приклад
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Приклад
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Приклад
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Приклад
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Приклад
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Приклад
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Приклад
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Приклад
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Приклад
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Приклад
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Фіксовані вирази
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Сторінка статті
flytte seg
Значення та вживання
røre på seg, bevege seg
;
Sjå:
flytte
Приклад
flytt deg!
regnet er venta å flytte seg nordover
Сторінка статті
1
2
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100