Розширений пошук

1004 результатів

Словник нюношка 1004 oppslagsord

måtte

måtta

дієслово

Походження

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Значення та вживання

  1. ha løyve, høve eller grunn til;
    kunne, få
    Приклад
    • om eg så må seie det;
    • må eg låne pengar av deg?
    • må eg kome inn?
  2. vere nøydd til eller pliktig til;
    skulle
    Приклад
    • eg ville ikkje, men eg måtte;
    • alle må levere skattemelding;
    • du må stå opp no;
    • det må gjerast;
    • huset må byggjast om;
    • det er fælt å måtte seie slikt;
    • det må til;
    • fleire bedrifter har måtta hente arbeidskraft utanlands
  3. vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
    Приклад
    • det måtte vere ein draum;
    • du må vere sjuk;
    • ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
    Приклад
    • du må sjå deg føre!
    • du må finne deg ein plass;
    • du må ikkje seie slikt!
  5. brukt for å uttrykkje ynske
    Приклад
    • måtte du aldri angre!
    • må hell og lykke følgje deg!

Фіксовані вирази

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må tru
    må vite
    • det gjekk ikkje fort, må tru;
    • må tru ho kjem?
  • må vite
    kan du vel skjøne
    • eg vart trøytt, må vite

jamn

прикметник

Походження

norrønt jafn

Значення та вживання

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Приклад
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin;
    • eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Приклад
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Приклад
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Приклад
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Приклад
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Приклад
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Приклад
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Приклад
    • jamt er det slik

Фіксовані вирази

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne

grov 3

прикметник

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Приклад
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • du må bruke grovare sandpapir;
    • kjøpe det grøvste brødet;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Приклад
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Приклад
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Приклад
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Приклад
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Фіксовані вирази

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

grundig

прикметник

Походження

av grunn (1

Значення та вживання

omhyggjeleg, djuptgåande, nøye
Приклад
  • vere grundig i arbeidet sitt;
  • verksemda sette i gong ein grundig gjennomgang av produksjonen;
  • vi må gjere ei grundigare vurdering av saka
  • brukt som adverb
    • arbeide grundig;
    • ta grundig feil;
    • arbeidet er overtydande og grundig gjort

alvorleg

прикметник

Вимова

alvoˊrleg

Значення та вживання

  1. som syner eller uttrykkjer eins sanne, genuine mål eller meining;
    Приклад
    • eit alvorleg forslag
    • brukt som adverb:
      • meine det alvorleg;
      • ikkje ta ein alvorleg
  2. Приклад
    • ein alvorleg mann;
    • eit alvorleg tema;
    • snakke med alvorleg stemme
    • brukt som adverb:
      • sjå alvorleg på nokon
  3. som kan få store, negative følgjer;
    Приклад
    • ein alvorleg sjukdom;
    • ei alvorleg sak
    • brukt som adverb:
      • vere alvorleg skadd
  4. Приклад
    • ein alvorleg påstand;
    • ha alvorlege bekymringar;
    • i første omgang må vi rette opp dei alvorlegaste feila

billig, billeg

прикметник

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. som ikkje kostar mykje;
    Приклад
    • billige varer;
    • få noko for ein billig pris;
    • vere billig på noko;
    • trur vi må velje ei billigare løysing;
    • det er truleg den billigaste ferien vi har hatt
  2. Приклад
    • eit billig poeng;
    • billige vitsar

Фіксовані вирази

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • få billig
    brukt for å uttrykkje forakt for noko eller nokon
    • den typen kan dei få billig for han
  • sleppe billig unna
    kome lettvint frå noko
    • ho har sloppe billig unna ansvaret

pen

прикметник

Значення та вживання

  1. med fin og tiltalande utsjånad;
    velstelt
    Приклад
    • den penaste guten i klassa;
    • ho vaks seg pen og tiltrekkjande;
    • ta på seg ei pen jakke;
    • vere rein og pen;
    • den pene hagen;
    • eg må ta på meg penare klede
  2. om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
    Приклад
    • vente på pent vêr
  3. aktverdig, respektabel;
    Приклад
    • bu i eit pent strøk
    • brukt som adverb:
      • te seg pent
  4. rosande, venleg
    Приклад
    • få pen omtale;
    • ein pen tanke
    • brukt som adverb:
      • snakke pent om nokon
  5. varsam;
    roleg og kontrollert
    Приклад
    • pen køyring i rushtrafikken
    • brukt som adverb:
      • køyre pent;
      • dei tok tapet pent
  6. rikeleg;
    tilfredsstillande;
    bra, god
    Приклад
    • ei pen forteneste;
    • ta ein pen eksamen
  7. brukt som adverb: utan vilkår
    Приклад
    • ho vart pent nøydd til å gå
  8. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Приклад
    • dei gjorde pent lite for å stanse krigen

frisk 2

прикметник

Походження

frå lågtysk; same opphav som fersk

Значення та вживання

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Приклад
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Приклад
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Приклад
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Приклад
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen;
    • pappa er friskare no enn på lenge
  5. livleg, kvikk, feiande
    Приклад
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • eg vel skjorta med friskast farge
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Приклад
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Приклад
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Фіксовані вирази

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund

sjuk

прикметник

Походження

norrønt sjúkr

Значення та вживання

  1. som lid av noko;
    Приклад
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • i dag er guten vorten enda sjukare enn i går;
    • ei sjuk plante;
    • legen må prioritere dei sjukate pasientane
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Приклад
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Приклад
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Приклад
    • sjukt bra stemning

de 1, dokker

займенник

Вимова

de eller  di

Походження

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Значення та вживання

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Приклад
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Приклад
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?