Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
174 результатів
Словник нюношка
174
oppslagsord
kanskje
прислівник
Походження
av
kunne
(
2
II)
og
skje
Значення та вживання
brukt for å uttrykkje at noko er mogleg
;
kan hende
Приклад
ho kjem kanskje i morgon
brukt for å stadfeste ei utsegn
Приклад
fekk eg ikkje rett, kanskje?
Сторінка статті
snål
1
I
прикметник
Показати відмінювання
Походження
kanskje
samanheng
med
snu
(
2
II)
;
opphavleg
‘rask’
Значення та вживання
som overraskar
eller
er uvanleg
;
merkeleg, pussig, artig
Приклад
eit snålt påfunn
;
den snålaste sveisen eg har sett
;
dei er litt snåle og rare, men så flotte!
fin, søt
;
smart
(2)
,
fiks
(3)
Приклад
ho var kledd i ein ny og snål kjole
Сторінка статті
snuse
snusa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
kanskje frå
lågtysk
;
truleg
samanheng
med
snute
(
2
II)
Значення та вживання
kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen
;
lukte granskande
Приклад
bikkja snuste og slikka
;
hunden snuste på meg
spionere
(2)
Приклад
gå og snuse
;
snuse etter noko
i
overført tyding
: vere nær ved å nå eit mål
Приклад
snuse på ny jobb
bruke
snus
(2)
Приклад
enkelte av dei har prøvd å snuse
Фіксовані вирази
snuse i
stikke nasen i (sakene til anna folk)
snuse opp
spore opp
Сторінка статті
snultre
snultra
дієслово
Показати відмінювання
Походження
kanskje
samanheng
med
nederlandsk
snollen
‘snuse’
Значення та вживання
snylte
(1)
stikke seg bort
Приклад
snultre unna
Сторінка статті
snor
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
kanskje frå
lågtysk
Значення та вживання
tynt tau
eller
tjukk tråd
;
snøre, line, streng
Приклад
snorene på uniforma
som etterledd i ord som
gullsnor
klessnor
loddsnor
Фіксовані вирази
dra/trekkje i snora
løyse ut vasstraumen i vassklosett
;
skylje ned
(3)
som perler på ei snor
på rekkje og rad
;
slag i slag
høgdepunkta kom som perler på ei snor
Сторінка статті
tasle
,
tatle
1
I
tasla, tatla
дієслово
Показати відмінювання
Походження
lydord
;
kanskje
samanheng
med
tasse
(
2
II)
Значення та вживання
røre seg med små eller subbande steg
;
tasse
(
2
II)
,
tusle
(
2
II
, 1)
Приклад
tasle i veg
;
små føter taslar over golvet
;
det tasla bak huset
spille tid
;
arbeide seint
;
klusse
,
pusle
(
1
I)
Приклад
gå og
tasle
og ikkje få seg ferdig
Сторінка статті
hauste
hausta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Значення та вживання
samle inn og få
avlinga
under tak
Приклад
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Приклад
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Фіксовані вирази
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Сторінка статті
slå rot
Значення та вживання
Sjå:
rot
utvikle røter og byrje å vekse
Приклад
planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
utvikle tilhøyrsle til ein stad
;
kjenne seg heime
;
til skilnad frå
å vere
rotlaus
Приклад
dei slo raskt rot i den nye byen
feste seg, få grobotn
Приклад
tankane slo rot
Сторінка статті
splint
2
II
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
kanskje
samanheng
med
splint
(
1
I)
Значення та вживання
utdatert og nedsetjande nemning for
tater
(1)
Сторінка статті
rot
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
rót
Значення та вживання
del av ei plante som går ned i jorda
Приклад
bjørka har lange røter
;
frå rot til topp
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
som etterledd i ord som
gulrot
knipperot
kålrot
tepperot
nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna
;
festepunkt
som etterledd i ord som
hårrot
tannrot
tungerot
i
overført tyding
: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert
;
grunnlag, tilknyting,
rotfeste
(
1
I
, 2)
Приклад
planen har ikkje rot i røyndomen
;
ein kultur med djupe røter
utgangspunkt for noko
;
opphav
,
årsak
,
utspring
(1)
Приклад
rota til alt vondt
;
rota til problema ligg i fortida deira
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Приклад
rota av 16 er 4
som etterledd i ord som
kubikkrot
kvadratrot
i
språkvitskap
: del av ord som kan stå aleine
eller
vere del av ei
stamme
(
1
I
, 5)
, og som er utan
avleiingar
eller
bøyingsending
;
jamfør
rotord
Фіксовані вирази
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt
;
utrydde
ròtne på rot
gå i oppløysing
;
forfalle
skogen ròtna på rot
slå rot
utvikle røter og byrje å vekse
planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
utvikle tilhøyrsle til ein stad
;
kjenne seg heime
;
til skilnad frå
å vere
rotlaus
dei slo raskt rot i den nye byen
feste seg, få grobotn
tankane slo rot
Сторінка статті
1
2
3
…
18
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
18
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100