busetjar, busettar
іменник чоловічий
Значення та вживання
- person som slår seg ned på ubygd land;
Приклад
- dei første busetjarane kom til Island på 800-talet
- person som slår seg ned ein stad som hovudsakleg eller opphavleg er folkesett av ei anna folkegruppe;
Приклад
- dei israelske busetjarane på Vestbreidda;
- urbefolkninga vart fordrivne av europeiske busetjarar