Nynorskordboka
busetjar, busettar
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| ein busetjar | busetjaren | busetjarar | busetjarane |
| ein busettar | busettaren | busettarar | busettarane |
Значення та вживання
- person som slår seg ned på ubygd land;
Приклад
- dei første busetjarane kom til Island på 800-talet
- person som slår seg ned ein stad som hovudsakleg eller opphavleg er folkesett av ei anna folkegruppe;
Приклад
- dei israelske busetjarane på Veistbreidda;
- urbefolkninga vart fordrivne av europeiske busetjarar