Avansert søk

80 treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvyrden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen;
    • ho har tomatar langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!

halse 2

halsa

verb

Tyding og bruk

  1. om hund: jage eller fare gøyande mot eller etter dyr, folk eller køyretøy;
    Døme
    • høyre hunden halse;
    • halse og flyge
  2. om person: skunde seg forkava av stad
    Døme
    • ho halsa i veg
    • brukt som adverb:
      • han kom halsande i siste liten

halse 3

halsa

verb

Opphav

norrønt halsa ‘minke segl’

Tyding og bruk

feste skautet på seglet eller dra det meir ned
Døme
  • sitje på ripa og halse

Faste uttrykk

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Tyding og bruk

  1. som er vond, svidande og øm, ofte på grunn av skade, infeksjon eller liknande;
    som verkjer og gjev smerte
    Døme
    • ha sår hals;
    • såre hender;
    • raude og såre auge;
    • føtene var såre etter den lange turen
  2. som er prega av sjeleleg smerte, liding eller sorg
    Døme
    • høyre sår gråt;
    • såre hikst;
    • ein sår saknad
  3. som lett blir fornærma (1) eller snurt (2;
    jamfør hårsår (2)
    Døme
    • ha lett for å bli sår
  4. brukt som adverb: bittert, smertefullt
    Døme
    • smile sårt;
    • ho angra sårt på det ho gjorde
  5. brukt som adverb: i stor grad;
    Døme
    • begge laga treng sårt å vinne i dag;
    • vente sårt på nokon

Faste uttrykk

  • sårt tiltrengd
    særs eller heilt naudsynt
    • bygget fekk ei sårt tiltrengd oppussing

sturten

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

hurten

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Døme
    • slengje kåpa over skuldrene;
    • vere brei over skuldrene;
    • kike seg over skuldra
  2. del av klesplagg som dekkjer skuldrene
    Døme
    • jakka var litt stor i skuldrene
  3. smalt felt eller kant mellom veg og gøft

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få klapp på skuldra
    få ros
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • låge skuldrer
    tilstand med avslappa haldning
    • dei går til kampen med låge skuldrer;
    • ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
  • sjå seg over skuldra
    følgje med på kva som skjer rundt ein
  • stå skulder ved skulder
    stå saman;
    vere samde
  • trekkje på skuldrene
    vise likesæle;
    dra på akslene

kverk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kverk ‘strupe’

Tyding og bruk

innvendig side av hals eller strupe;
gjelle på fisk
Døme
  • ta ut kverken

Faste uttrykk

  • ta kverken på
    ta livet av

krum

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. som lagar ein boge;
    bøygd
    Døme
    • krum nase;
    • synsranda er krum
  2. om rygg, person: bøygd;

Faste uttrykk

  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals