Nynorskordboka
halse 2
halsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å halsaå halse | halsar | halsa | har halsa | hals!halsa!halse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| halsa + substantiv | halsa + substantiv | den/det halsa + substantiv | halsa + substantiv | halsande |
Tyding og bruk
- om hund: jage eller fare gøyande mot eller etter dyr, folk eller køyretøy;
Døme
- høyre hunden halse;
- halse og flyge
- om person: skunde seg forkava av stad
Døme
- ho halsa i veg
- brukt som adverb:
- han kom halsande i siste liten