Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
54 результатів
Словник нюношка
54
oppslagsord
grisen
,
grissen
прикметник
Показати відмінювання
Походження
samanheng
med
grine
Значення та вживання
som har (mange) hol, mellomrom eller opningar
;
spreidd, utett
;
glisen
Приклад
ein grisen skog
;
det er grisen busetnad i området
;
folk bur grise der
Сторінка статті
gris
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
gríss
Значення та вживання
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
tamsvin
Приклад
halde gris og sau
;
slakte grisen til jul
;
feit som ein gris
ureinsleg eller slurven person
Приклад
ikkje søl slik, din gris!
uanstendig eller umoralsk person
Приклад
ein gammal gris
kortspel for barn
Приклад
skal vi spele gris?
Фіксовані вирази
alt går i grisen
uttrykk for ikkje å vere kresen
fy til grisen
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til grisen, så kjedeleg det er!
hyle/skrike som ein stukken gris
skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
ikkje likne grisen
vere uakseptabel eller forkasteleg
;
vere dårleg eller meiningslaus
dette liknar ikkje grisen!
pynte/sminke grisen
framstille noko betre enn det er
;
pynte/sminke brura
,
pynte/sminke liket
politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane
;
asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Сторінка статті
gris
2
II
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
gjennom
engelsk
grease
;
frå
fransk
graisse
‘fett’
Значення та вживання
smurning laga av smørjeolje og fortjukkingsmiddel
Сторінка статті
gris
5
V
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
frå
tysk
Значення та вживання
avfall frå kornmaling
Сторінка статті
tynn
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
þunnr
Значення та вживання
som har lita tjukn eller liten omkrins
;
smal
Приклад
tynt papir
;
eit tynt lag
;
tynne
klede
;
ei
tynn
stong
;
den tynne tråden
;
isen er tynnare lenger ute
om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar
;
ikkje tjukk
;
mager,
spinkel
(1)
Приклад
ein lang og
tynn
kar
;
ho var
tynn
og bleik
;
ha tynne legger
om væske, gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lettflytande
;
utvatna
Приклад
tynn
kaffi
;
ei
tynn
blanding
;
suppa vart for
tynn
;
eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
om gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lett
Приклад
tynn
røyk
;
tynn
fjelluft
lite tett
;
grisen
,
spreidd
Приклад
tynn
skog
;
ha tynt skjegg
;
bli
tynn
i håret
;
det er tynt med folk på tribunane
;
det er tynt med poeng i boka
brukt som
adverb
:
kornet står tynt
;
landet er tynt folka
om lyd: utan kraft
;
spinkel
(3)
, sped
;
høgfrekvent
(1)
Приклад
svare med
tynn
røyst
;
ein skimrande, tynn fiolintone
utan
tyngd
(5)
;
innhaldslaus
;
svak
(8)
Приклад
ei
tynn
historie
;
tynt innhald
;
ei
tynn
grunngjeving
;
laget hadde for tynt angrep
Фіксовані вирази
be tynt
be inntrengjande og audmjukt
ein tynn ein
ein drink med lite alkohol
ha tynn hud
vere kjenslevar
;
vere
tynnhuda
(2)
,
nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
liggje tynt an
vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
på tynn is
på usikker grunn
;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is
Сторінка статті
laus
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Значення та вживання
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Приклад
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Приклад
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Приклад
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Приклад
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausare tilknyting
utan forpliktingar
Приклад
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Приклад
det gjekk på helsa laus
Фіксовані вирази
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Сторінка статті
velte
3
III
velta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Значення та вживання
rulle noko eller nokon over ende
;
få til å
velte
(
2
II)
;
dytte
(
1
I
, 1)
,
tippe
(
3
III
, 2)
,
vippe
(
3
III
, 4)
,
bikke
(1)
Приклад
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
;
ho heldt på å velte eit glas
;
stolen låg velt
;
ho velte seg over på sida
falle eller
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Приклад
bilen velte over ende
;
treet velte over vegen
;
bølgjene velte inn mot stranda
kome fram i stor mengd
;
strøyme
(
1
I
, 2)
,
velte
(
2
II
, 2)
,
velle
(2)
Приклад
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
;
ei vond kjensle velte opp i meg
;
lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
skyve over på
Приклад
finne nokon å velte skulda over på
;
ho velta ansvaret over på dårlege tider
få til å mislykkast
;
spolere
Приклад
velte ei regjering
;
velte spelet til nokon
Фіксовані вирази
velte seg i
sitje med eller nytte rikeleg av
velte seg i pengar og rikdom
;
på hotellet kan ein velte seg i luksus
Сторінка статті
ven
1
I
,
venn
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vinr
;
samanheng
med
latin
venus
‘venleik’
Значення та вживання
person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med
;
særs god kjenning,
kamerat
(1)
Приклад
ein god
ven
;
ha mange
vener
;
skal vi vere vener?
møte slekt og
vener
;
hei på deg, gode ven!
ho er ein nær ven av familien
;
eg trur ikkje vi skal vere vener meir
som etterledd i ord som
barndomsven
besteven
hjarteven
omgangsven
brukt som kjæleord:
godt å sjå deg,
venen
min!
kjære venen min
;
gjekk det bra, litle ven?
person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
Приклад
skilje mellom ven og fiende
;
bli vener att etter usemja
;
vi treng dragkraft frå våre vener i pressa
;
hund og katt kan vere gode vener
;
ikkje skyt, vi kjem som vener
kjærast
Приклад
få seg ein ny
ven
medlem i visse kristne trussamfunn
Приклад
Smiths vener
som etterledd i ord som
pinseven
person som har ei særleg interesse eller glede av noko
Приклад
vere ven med naturen
;
ein sann
ven
av gode historier
som etterledd i ord som
dyreven
noregsven
støttespelar
(3)
,
tilhengjar
(1)
;
jamfør
veneforeining
Приклад
starte kronerulling blant vener av museet
;
ein mangeårig ven av klubben
person som har positiv omgang med noko
Приклад
vi var ikkje heilt ven med ballen i dag
;
eg har aldri vore ven med kroppen min
brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
Приклад
ho har eg vore vener med lenge
;
han prøvde å bli vener med den nye sjefen
Фіксовані вирази
vår ven
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Сторінка статті
vår ven
Значення та вживання
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
;
Sjå:
ven
,
vår
Приклад
maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Сторінка статті
rote
2
II
rota
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
róta
Значення та вживання
grave i
eller
blande saman masse, væske
eller
mengd
;
grave
(
2
II)
,
krafse
(
2
II
, 2)
,
gramse
,
bauke
(
2
II
, 1)
Приклад
grisen rotar i jorda
;
rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
Приклад
ikkje rot i mine saker!
dei rota seg støtt opp i vanskar
leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
Приклад
rote i veska etter noko
;
rote opp nøkkelen frå lomma
;
dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
gjere noko utan ein plan
;
gjere noko
på måfå
Приклад
kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?
Фіксовані вирази
rote i hop
røre
eller
blande saman
rote til
gjere noko mindre systematisk
eller
vanskelegare å rydde i
Сторінка статті
1
2
3
4
5
6
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
6
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100