Nynorskordboka
spolere
spolera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spoleraå spolere | spolerer | spolerte | har spolert | spoler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spolert + substantiv | spolert + substantiv | den/det spolerte + substantiv | spolerte + substantiv | spolerande |
Opphav
gjennom tysk; frå latin spoliare ‘plyndre’Tyding og bruk
forspille, skjemme (ut);
Døme
- spolere heile ferien sin;
- dermed var den sjansen spolert