Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Nynorskordboka
47
oppslagsord
genser
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
guernsey
(
shirt
) ‘trøye frå øya Guernsey’
Tyding og bruk
heil, strikka trøye til å trekkje over hovudet
Døme
ha genser utanpå skjorta
som etterledd i ord som
sportsgenser
ullgenser
Artikkelside
utanpå
,
utapå
preposisjon
Tyding og bruk
på utsida av, utvendig på, ytst på
Døme
skrive adressa
utanpå
(konvolutten)
;
ta ein genser
utanpå
(blusen)
;
huset er pent både
utanpå
og inni
Faste uttrykk
liggje tjukt utanpå
vere lett å sjå
eller
merke på nokon
at han er forelska ligg tjukt utanpå han
Artikkelside
ytst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýztr
;
jamfør
ytre
(
2
II)
Tyding og bruk
som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate
eller
utvendig side
og liknande
), som ligg lengst borte (frå sentrum
og liknande
)
;
som er nærmast havet
Døme
ytste
garden
;
det var
ytst
på kanten
;
ytste
øyane
;
ytste
odden
;
frå den
ytste
landsenden
;
det var
ytst
på tunga mi
–
eg hadde nær sagt det
;
ytste
laget, skalet
;
ytste
fingertuppen
–
del av fingertuppen lengst ute
i
religiøst mål
:
det
ytste
mørkeret
–
stad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
som
adverb
: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate
eller
utvendig side o l)
ytst
på kanten, stupet
;
han sat
ytst
på benken
;
ytst
ute på neset
;
ytst
hadde han ein tjukk genser
etter nytestamentleg
gresk
eskhatos
‘sist’
Døme
den
ytste
tida
–
siste tida, tida før dommedag
om person:
sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande
;
òg: prekær, på livet laus
Døme
i den
ytste
einsemd
;
i den
ytste
naud
mest langtdriven
;
mest konsekvent, mest reindyrka
Døme
til dei
ytste
konsekvensar
;
i sine
ytste
former
Faste uttrykk
den ytste dagen
domedag
gjere sitt ytste
gjere det ein kan
;
yte sitt beste
liggje på sitt ytste
liggje for døden
til det ytste
til grensa av det moglege
;
i aller høgste grad
spenninga er driven til det
ytste
;
utnytte noko til det
ytste
;
han er harmfull til det
ytste
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to gradar vamare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko)
;
arbeide for
;
gjere seg umak med
Artikkelside
jakke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mellomnorsk
jakka
,
gjennom
lågtysk
;
frå
fransk
jaque
‘stutt trøye til å trekkje over eit panser’
Tyding og bruk
langerma klesplagg til overkroppen, med lukking på framsida, til å ha utanpå skjorte, bluse
eller
genser
Døme
gå i bukse og jakke
;
ho hadde på seg ei raud jakke
som etterledd i ord som
dressjakke
dunjakke
golfjakke
vindjakke
Faste uttrykk
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
Artikkelside
hals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hals
Tyding og bruk
kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
Døme
strekkje hals for å sjå betre
;
leggje armane om halsen på nokon
;
kaste seg om halsen på nokon
svelg
(
2
II
, 1)
,
strupe
(
1
I)
Døme
ha trong hals
;
fukte halsen
;
få noko i halsen
;
stå med gråten i halsen
(del av) klesplagg som skal dekkje halsen
Døme
skjorta er litt vid i halsen
;
genser med høg hals
;
ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
smalnande del som minner om ein
hals
(1)
;
smalt parti, til dømes om landskap
Døme
halsen på ein gitar
som etterledd i ord som
felehals
flaskehals
lårhals
myrhals
tannhals
smalnande del fram mot stamnen på ein båt;
jamfør
båthals
Døme
sitje framme i halsen
(tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
Døme
liggje for babords halsar
brukt
nedsetjande
som etterledd i samansetningar: uvyrden person
i ord som
lygnhals
skrikhals
slukhals
vågehals
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
få/ha opp i halsen
vere lei av
;
ha fått nok av noko eller nokon
eg har fått dei langt opp i halsen
;
ho har tomatar langt opp i halsen
gje hals
om hund: gøy
kaste opp
hals over hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
kross på halsen!
æresord!
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
vi gjekk laus på problemet med krum hals
over hals og hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
på sin hals
med liv og sjel
dei er fotballfans på sin hals
setje latteren i halsen
brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
vri halsen om på
gjere det av med nokon
;
drepe
viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Artikkelside
berekne
berekna
verb
Vis bøying
Uttale
berekˊne
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
rekne ut, kalkulere
Døme
berekne styrken av ein bjelke
;
berekne masketalet til ein genser
;
berekne noko for høgt
;
berekne noko for lågt
;
berekna marknadspris
;
prosjektet er berekna til 8 mill. kr
tenkje seg,
vente
(
2
II
, 3)
;
rekne med
Døme
berekne følgjene av noko
;
berekne verknadene av noko
;
det gjekk som berekna
lage for
Døme
boka er berekna på barn
;
området er berekna for fotgjengarar
Faste uttrykk
berekne seg
rekne seg
berekne seg avanse
Artikkelside
V-utringing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
V-forma
utringing
Døme
ein genser med V-utringing
Artikkelside
spencerkjole
,
spenserkjole
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
spencer
‘kort jakke, vest’
Tyding og bruk
kjole med selar
eller
ein vestliknande overdel (som ein bruker genser
eller
bluse inni)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100