Nynorskordboka
spøte 2
spøta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spøtaå spøte | spøtar | spøta | har spøta | spøt!spøta!spøte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spøta + substantiv | spøta + substantiv | den/det spøta + substantiv | spøta + substantiv | spøtande |
Opphav
av spøte (1Tyding og bruk
binde og knyte saman lykkjer av garn ved hjelp av strikkepinnar eller maskin, til tekstil som kan nyttast til klede og liknande;
Døme
- spøte ein genser;
- spøte opp att hælen på ein sokk