Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
24 результатів
Словник нюношка
24
oppslagsord
gøy
3
III
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
geyja
;
samanheng
med
gaule
(
1
I)
Значення та вживання
om hund: gje støytvis lyd frå seg
;
bjeffe
(1)
,
gneldre
(1)
om folk: skråle kvast
;
skjelle
(
2
II)
Сторінка статті
gøy
1
I
іменник
чоловічий або середній
Вимова
gøi
Походження
av
engelsk
guy
‘gjere narr av’
;
av
nederlandsk
guich
‘grimase’
Значення та вживання
moro
(
1
I)
;
leven
;
skjemt
(
1
I)
Приклад
halde gøy
;
gjere noko på gøy
;
gjere noko for gøy
Сторінка статті
gøy
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
moro
(
2
II)
, artig
Приклад
ha det gøy
;
dette er gøy
;
det er gøyare å vinne enn å tape
Сторінка статті
underhalde
underhalda
дієслово
Показати відмінювання
Походження
etter
lågtysk
Значення та вживання
stø økonomisk
;
forsyte
Приклад
underhalde familien
gjere det hyggjeleg, gøy eller spanande for
;
muntre
,
more
(
1
I)
Приклад
underhalde selskapet med song
;
underhalde gjestene
;
underhalde seg med å snakke med folk
;
bli invitert til å underhalde under arrangementet
Сторінка статті
hund
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hundr
Значення та вживання
husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver
;
Canis familiaris
Приклад
gå tur med hunden
;
høyre hundane gøy
;
folk som held hund
;
gjere eit søk med hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Приклад
din feige hund!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
1
I)
Приклад
kva hunden er dette for noko!
fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein
hund
(1)
Приклад
Den store hunden
;
Den vesle hunden
Фіксовані вирази
der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka
;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på
;
vill etter
ein hund etter ros
;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund
;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
Сторінка статті
å
3
III
підрядний сполучник
Походження
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Значення та вживання
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Приклад
å synge er gøy
;
ho liker å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Приклад
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(4)
til ein preposisjon
Приклад
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Приклад
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Приклад
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Фіксовані вирази
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Сторінка статті
hals
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hals
Значення та вживання
kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
Приклад
strekkje hals for å sjå betre
;
leggje armane om halsen på nokon
;
kaste seg om halsen på nokon
svelg
(
2
II
, 1)
,
strupe
(
1
I)
Приклад
ha trong hals
;
fukte halsen
;
få noko i halsen
;
stå med gråten i halsen
(del av) klesplagg som skal dekkje halsen
Приклад
skjorta er litt vid i halsen
;
genser med høg hals
;
ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
smalnande del som minner om ein
hals
(1)
;
smalt parti, til dømes om landskap
Приклад
halsen på ein gitar
som etterledd i ord som
felehals
flaskehals
lårhals
myrhals
tannhals
smalnande del fram mot stamnen på ein båt;
jamfør
båthals
Приклад
sitje framme i halsen
(tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
Приклад
liggje for babords halsar
brukt
nedsetjande
som etterledd i samansetningar: uvyrden person
i ord som
lygnhals
skrikhals
slukhals
vågehals
Фіксовані вирази
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
få/ha opp i halsen
vere lei av
;
ha fått nok av noko eller nokon
eg har fått dei langt opp i halsen
;
ho har tomatar langt opp i halsen
gje hals
om hund: gøy
kaste opp
hals over hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
kross på halsen!
æresord!
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
vi gjekk laus på problemet med krum hals
over hals og hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
på sin hals
med liv og sjel
dei er fotballfans på sin hals
setje latteren i halsen
brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
vri halsen om på
gjere det av med nokon
;
drepe
viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Сторінка статті
gut
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
truleg
same opphav som
nederlandsk
guit
,
opphavleg
‘skrytande ung mann’
;
samanheng
med
gøy
(
3
III)
Значення та вживання
barn av hankjønn
Приклад
som gut var han vill av seg
;
både gutar og jenter
;
ho fekk ein gut
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av eit fellesskap
Приклад
han er berre guten enno
;
siger til dei norske gutane i hopp
som etterledd i ord som
gardsgut
tenestegut
i tiltale:
Приклад
kom, gutar!
å nei, gut, den går ikkje!
Фіксовані вирази
dei gamle gutane
veteranane
,
gamlegutane
dei store gutane
dei leiande på eit område
det er gut det
han er ein grepa kar
gutane på golvet
dei som arbeider på
grunnplanet
(
2
II)
i fabrikk eller annan arbeidsplass
gutane på skogen
brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
guten i seg
det barnlege, gutevorne
han har enno mykje av guten i seg
guten sin
grepa kar
han er jammen guten sin
Сторінка статті
all
детермінатив
квантифікатор
Показати відмінювання
Походження
norrønt
allr
Значення та вживання
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Приклад
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Приклад
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Приклад
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Приклад
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Приклад
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Приклад
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Приклад
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Приклад
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Фіксовані вирази
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Сторінка статті
voffe
voffa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
voff
Значення та вживання
særleg
i barnespråk: (små)gøy,
bjeffe
Сторінка статті
1
2
3
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100