Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
friske opp
Tyding og bruk
Sjå:
friske
gjere ny att
;
fornye
Døme
fargane friskar opp
;
friske opp heimesida til organisasjonen
ta opp igjen
Døme
friske opp kunnskapar
;
friske opp fransken
;
friske opp gamle minne
Artikkelside
røske
røska
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dra med ein kraftig, brå rørsle
;
rykkje
(
1
I
, 1)
hardt
;
rive
(
3
III
, 5)
Døme
røske opp potetene
;
han røska hardt i døra
Faste uttrykk
røske opp i
rense eller friske opp i
røske opp i gamle vaner
;
ingefær røskar godt opp i biholene
forandre grunnleggjande
røske opp i ukulturen
røske opp med rota
fjerne noko heilt
nynazismen må røskast opp med rota
;
vi må røske opp ukulturen med rota
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
minni
Tyding og bruk
evne til å minnast
;
hugs
Døme
ha godt minne
;
sitere noko frå minnet
;
hendinga beit seg fast i minnet
noko ein minnest
Døme
ha gode minne
;
friske opp att gamle minne
;
den kvelden vart eit minne for livet
;
lyse fred over minnet til nokon
som etterledd i ord som
barndomsminne
noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
Døme
dette biletet skal du få til minne om meg
;
ruinane er eit minne om krigen
;
ei tale til minne om den avlidne
i IT:
lagringseining
Faste uttrykk
dra seg til minnes
hugse på, minnast
gå av minne
bli gløymd
ha i friskt minne
hugse noko godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
Artikkelside
friske
friska
verb
Vis bøying
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Tyding og bruk
gje meir liv eller kraft
;
kveikje, styrkje
Døme
friske på elden
;
friske seg med noko
brukt som
adjektiv
:
ein friskande bris
;
eit friskande bad
Faste uttrykk
friske opp
gjere ny att
;
fornye
fargane friskar opp
;
friske opp heimesida til organisasjonen
ta opp igjen
friske opp kunnskapar
;
friske opp fransken
;
friske opp gamle minne
friske på
om vind: bli sterkare
;
auke på
vinden friska på til kuling
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet
;
let
,
kulør
(1)
Døme
fargane raudt og blått
;
lyse og mørke fargar
;
skifte farge
;
huset er lyst på farge
;
ho hadde fått farge etter ein dag i sola
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
raudfarge
stoff eller oppløysning med ein viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vassfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
Døme
motspelaren følgjer fargen
preg
(1)
Døme
ha ein politisk farge
Faste uttrykk
dei norske fargane
fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
laget forsvarer dei norske fargane
setje farge på
friske opp
dansarane sette farge på kvelden
ta farge av
bli prega av
ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
vise farge
openberre kva ein står for eller er god for
det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside
setje farge på
Tyding og bruk
friske opp
;
Sjå:
farge
Døme
dansarane sette farge på kvelden
Artikkelside
forfriske
forfriska
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
frisk
(
2
II)
Tyding og bruk
kveikje, friske opp, live opp, leske
;
jamfør
forfriskande
Døme
forfriske seg med brus
Artikkelside
kvike
2
II
kvika
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
kvik
(
2
II)
Tyding og bruk
kveikje, friske opp
;
kvikke
Døme
kvike seg på ein dram
bli rikelegare
;
vekse
Døme
elva har kvika i natt
Artikkelside
interpolere
interpolera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, opphavleg
interpolare
‘stase opp, friske opp, forfalske’
Tyding og bruk
skyte inn ord, setningar
eller
heile stykke i ein tekst
i
matematikk
: slutte frå kjende funksjonsverdiar til mellomliggjande verdiar
Artikkelside
oppfrisking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
friske opp
;
fornye
Døme
oppfrisking av kunnskapar
Artikkelside