Розширений пошук

870 результатів

Словник нюношка 870 oppslagsord

få 2

дієслово

Походження

norrønt fá

Значення та вживання

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Приклад
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Приклад
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Приклад
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Приклад
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Приклад
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Приклад
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Приклад
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Фіксовані вирази

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?

mykje 1

прикметник

Походження

av mykjen; jamfør meir og mest

Значення та вживання

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Приклад
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Приклад
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Приклад
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Приклад
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Приклад
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Фіксовані вирази

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
    • å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget;
    • han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
  • ha mykje å seie
    vere viktig eller ha stor innverknad;
    spele ei stor rolle
    • ho har mykje å seie i nabolaget;
    • arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen;
    • det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    1. mykje strev utan nyttig resultat
      • det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
    2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
      • oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
  • mykje til kar
    dugeleg (1);
    ein grepa kar
    • sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
  • mykje vil ha meir
    har ein mykje, vil ein ofte ha meir
    • han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
    • han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han;
    • han gjekk utan så mykje som eit farvel

flest

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ fleire

Значення та вживання

som det er mest av i tal;
mest talrik
Приклад
  • kandidaten som fekk flest røyster;
  • dei fleste land
  • brukt som substantiv
    • dei fleste har det slik

Фіксовані вирази

  • flest mogleg
    så mange som mogleg
    • flest mogleg skal få delta
  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest

tute 2

tuta

дієслово

Походження

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Значення та вживання

  1. lage lange, høge lydar;
    Приклад
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Приклад
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Приклад
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Фіксовані вирази

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet

hoppe 2

hoppa

дієслово

Походження

norrønt hoppa

Значення та вживання

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Приклад
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Приклад
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Приклад
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Фіксовані вирази

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av
    1. gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    2. bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur

ule 2

ula

дієслово

Значення та вживання

lage ein langdregen lyd som liknar språklyden u;
Приклад
  • bikkjene uler;
  • vinden ulte rundt hjørna;
  • all røyken fekk brannalarmen til å ule

Фіксовані вирази

  • gå så det uler
    gå veldig fort;
    gå veldig bra
    • arbeidet med det nye bygget går så det uler

sildre 3

sildra

дієслово

Походження

av sille

Значення та вживання

  1. renne seint, helst med ein veik, nærmast klunkande eller klukkande lyd
    Приклад
    • bekken sildra og rann;
    • regnet sildrar i rennesteinen
  2. i overført tyding: sive, strøyme;
    Приклад
    • fløytisten fekk tonane til å sildre fram;
    • lyset sildrar inn gjennom glaset;
    • ordrane sildrar inn til bedrifta

harve 1, horve 1

harva, horva

дієслово

Значення та вживання

arbeide åker ved å køyre over han med harv (1
Приклад
  • harve åkeren

Фіксовані вирази

  • harve over
    1. køyre over med harv
      • det tok ein time å harve over jordet
    2. skjelle ut
      • han harva over dei andre i debatten
    3. i idrett: sigre over
      • laget vart havra over
    4. gjere noko fort og overflatisk
      • han harva over alt han fekk tak i av bøker
    5. ha samlege
      • han vart heit og viril og ville harve over sambuaren

dekning 2, dekking 2

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. betaling som er likeverdig med ein gjeldssum;
    Приклад
    • dekning av nødvendige kostnader;
    • full dekning for budsjettet
  2. Приклад
    • ha dekning for det ein seier;
    • med dekning i regelverket
  3. Приклад
    • stemnet fekk god dekning i pressa;
    • journalistisk dekning
  4. signal (5) for mobiltelefon, trådlaust nettverk eller liknande
    Приклад
    • ha dekning på mobiltelefonen;
    • område med dårleg dekning
  5. det å fylle eit samfunnsmessig behov
    Приклад
    • barnehage med full dekning;
    • legekontoret hadde god dekning i området

skår 2, score 2

іменник чоловічий

Вимова

skår

Походження

av engelsk score, opphavleg ‘skjere hakk’

Значення та вживання

  1. mål- eller poengstilling;
    resultat i ei tevling
    Приклад
    • skåren enda på på 3–2
  2. resultat som ein person oppnår på ei prøve, ein test eller liknande
    Приклад
    • kva skår fekk du på prøva?