Nynorskordboka
sildre 3
sildra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sildraå sildre | sildrar | sildra | har sildra | sildr!sildra!sildre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sildra + substantiv | sildra + substantiv | den/det sildra + substantiv | sildra + substantiv | sildrande |
Opphav
av silleTyding og bruk
- renne seint, helst med ein veik, nærmast klunkande eller klukkande lyd
Døme
- bekken sildra og rann;
- regnet sildrar i rennesteinen
- i overført tyding: sive, strømme;
Døme
- fløytisten fekk tonane til å sildre fram;
- lyset sildrar inn gjennom glaset;
- ordrane sildrar inn til bedrifta