Avansert søk

184 treff

Nynorskordboka 184 oppslagsord

eigen

determinativ

Opphav

norrønt eiginn; opphavleg perfektum partisipp av eige (2

Tyding og bruk

  1. som (berre) høyrer til, vedkjem eller skriv seg frå ein sjølv;
    som ein sjølv høyrer til;
    personleg
    Døme
    • min eigen unge;
    • vårt eige land;
    • gå i sine eigne tankar;
    • ikkje vite sitt eige beste;
    • det var hans eigen feil;
    • gå mot sitt eige parti;
    • gjere noko på eige ansvar;
    • sjå noko med eigne auge
    • brukt som substantiv
      • tale til sine eigne;
      • krinse om sitt eige;
      • det er av sine eigne ein skal ha det
  2. som ein har for seg sjølv;
    Døme
    • ha sitt eige rom;
    • ha eigen inngang til hybelen;
    • ha si eiga meining om noko;
    • gå sin eigen veg;
    • det er eigne reglar for dette;
    • landet fekk sin eigen konge;
    • bygda vart eigen kommune
  3. Døme
    • ha eit eige lag med barn;
    • ein eigen sjarm;
    • ein eigen dåm

journal

substantiv hankjønn

Uttale

sjornaˊl

Opphav

frå fransk ‘dagbok, avis’, av mellomalderlatin jornale, diurnale; av latin diurnalis ‘dagleg’

Tyding og bruk

  1. dokument der ein noterer (daglege) opplysningar om noko
    Døme
    • føre journal over inn- og utgåande post
  2. protokoll som helsevesenet fører over kontakt med ein einskildperson
    Døme
    • elektronisk journal;
    • få innsyn i eigen journal

sound

substantiv hankjønn

Uttale

saond

Opphav

frå engelsk ‘lyd’

Tyding og bruk

musikalsk særdrag
Døme
  • popgruppa hadde sin eigen sound

sjølvutvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vidareutvikle seg sjølv og sin eigen personlegdom, ofte som eit resultat av medvite arbeid eller visse teknikkar
Døme
  • eg gjekk på eit kurs i sjølvutvikling

sjølvskading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å (medvite) skade sin eigen kropp eller påføre seg sjølv smerte, til dømes ved å kutte seg

sjølvbevisst

adjektiv

Tyding og bruk

som har høge tankar om seg sjølv;
som kjenner sin eigen verdi;

sjølvtillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tillit til eiga evne og eigen dugleik;
Døme
  • det vellykka arbeidet auka sjølvtillita

sjølvs

determinativ

Opphav

genitiv av sjølv (2

Tyding og bruk

berre brukt framfor possessiv (1: eigen (1)
Døme
  • sjølvs sine barn

Faste uttrykk

  • sjølvs min
    min eigen

sjølvrespekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

respekt for seg sjølv og sin eigen verdi

sjølvovervinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vinne over seg sjølv og sin eigen natur
Døme
  • det krev forsaking og sjølvovervinning å greie det