Avansert søk

144 treff

Nynorskordboka 144 oppslagsord

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si

arte

arta

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    utvikle seg, ovre seg
    • det arta seg betre enn venta;
    • vi anar ikkje korleis det vil arte seg;
    • samspelet kan arte seg svært ulikt;
    • arte seg vel

sådslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av slag (2

Tyding og bruk

art av såkorn

skjellakk

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk schellak opphavleg ‘lakk i tynne skjel’; jamfør skjel

Tyding og bruk

  1. harpiks (1) som ei art av skjoldlus set av på greinene til det indiske fikentreet

soppart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

spansk fluge

Tyding og bruk

Sjå: spansk
  1. art av plasterbiller;
    Lytta vesicatoria
  2. ekstrakt av spansk fluge (1) brukt i folkemedisinen

spansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld Spania og spanjolar
    Døme
    • det spanske flagget;
    • spansk kultur
  2. hoven, kry;
    verdig
    Døme
    • gå der så spansk som ein greve

Faste uttrykk

  • ein spansk ein
    handling som er litt på kanten;
    bløff
  • spansk fluge
  • spansk kappe
    gammal straffereiskap
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikkje når opp til taket
  • spanske ryttarar
    lett hinder som snøgt kan setjast opp til vegsperringar og liknande

raudnebb

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

ho av ei art i leppefiskfamilien med raud farge og tre svarte flekker på ryggen;
Labrus mixtus;
til skilnad frå blåstål

blåstål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av ei art leppefisk med blåfarga mønster;
Labrus mixtus;
til skilnad frå raudnebb
Døme
  • blåstål og raudnebb er hann og ho av same arta

øksle

øksla

verb

Opphav

norrønt ǿxla

Tyding og bruk

nye opp att (ei art av individ) med å bli (eller gje) opphav til nye individ;
avle fram, reprodusere
Døme
  • øksle buskapen

Faste uttrykk

  • øksle seg
    formeire seg;
    forplante seg
    • lemena økslar seg snøgt somme år