Nynorskordboka
human
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| human | humant | humane | humane |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| humanare | humanast | humanaste |
Opphav
av latin humanus, av homo ‘menneske’Tyding og bruk
- som høyrer til eller er særmerkt for menneska;
Døme
- veterinær og human medisin;
- vere professor i human genetikk
Døme
- få human behandling;
- eit humant samfunn;
- ha ein human sjef