Розширений пошук

14 результатів

Словник нюношка 14 oppslagsord

utan 2

прийменник

Походження

norrønt útan

Значення та вживання

  1. som ikkje har;
    som manglar;
    fri for, skild frå, ikkje (utstyrt) med
    Приклад
    • gå utan hatt;
    • utan mat og pengar;
    • greie seg godt utan pause;
    • byggje utan løyve
  2. som ikkje førekjem eller inntreffer;
    med fråvære av
    Приклад
    • eit tiltak utan mål og meining;
    • sitje stille utan å seie noko;
    • jobbe utan stopp;
    • svare utan å nøle;
    • leite utan å finne noko
  3. med manglande nærvære eller deltaking av
    Приклад
    • dei drog på ferie utan ungane;
    • ho kunne ikkje leve utan sambuaren;
    • få leike utan vaksne
  4. bortsett frå, utanom
    Приклад
    • alle var der utan han;
    • ho bad alle utan meg
  5. inn frå, innover frå
    Приклад
    • utan havet
  6. på utsida av
    Приклад
    • utan døra

Фіксовані вирази

  • både innan og utan
    både på innsida og på utsida
  • utan tvil
    heilt sikkert
  • utan vidare
    utan betre grunn

trekkje, trekke

trekkja, trekka

дієслово

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Приклад
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg;
    • ho har trekt eit teppe over seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Приклад
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Приклад
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Приклад
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Приклад
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Приклад
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Приклад
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Приклад
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Приклад
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Приклад
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Приклад
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Приклад
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Приклад
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (1, 1), kjøle
    Приклад
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Фіксовані вирази

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (2, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    1. stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    2. endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    3. opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    4. løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

be 1, bede

beda

дієслово
розділений інфінітив: beda

Походження

norrønt biðja

Значення та вживання

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Приклад
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri;
    • dei bad om få å ei forklaring;
    • kommunen har bede om utsetting
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Приклад
    • be for maten;
    • dei ber til Gud dagleg;
    • be for nokon
  3. Приклад
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Приклад
    • be nokon på kaffi
  5. Приклад
    • ho gjekk i gardane og bad

Фіксовані вирази

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle

utan spørsmål

Значення та вживання

utan å tvile eller nøle;
Приклад
  • dei godtok straffa utan spørsmål

spørsmål

іменник середній

Походження

etter dansk, av eldre dansk spørgsel ‘det å spørje’; av spørje og av mål (2

Значення та вживання

  1. spørjande setning eller ytring
    Приклад
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål
  2. Приклад
    • det har vore spørsmål etter deg
  3. sak eller høve som ein drøfter, diskuterer, undersøkjer eller liknande;
    Приклад
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen;
    • det var aldri spørsmål om noko anna
  4. noko som er uvisst
    Приклад
    • det er eit anna spørsmål;
    • om vi lykkast, er eit ope spørsmål

Фіксовані вирази

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
  • utan spørsmål
    utan å tvile eller nøle
    • dei godtok straffa utan spørsmål
  • vere eit spørsmål om
    dreie seg om;
    vere tale om;
    vere ei føresetnad
    • dette er eit spørsmål om liv og død;
    • heile saka var eit spørsmål om tid

forsøme, forsømme

forsøma, forsømma

дієслово

Походження

av lågtysk sumen ‘nøle’

Значення та вживання

ikkje gjere (noko som ein pliktar);
ikkje passe på;
ikkje ta seg av, vanrøkte
Приклад
  • forsøme pliktene sine;
  • forsøme skulen;
  • forsøme sjansen;
  • ta att det forsømde

Фіксовані вирази

  • forsøme seg
    ikkje nytte seg av ei moglegheit;
    ikkje gjere det ein bør, ikkje passe på
    • styret forsømde seg

eve 4

eva

дієслово
розділений інфінітив: eva

Походження

norrønt efa, ifa

Значення та вживання

Фіксовані вирази

  • eve seg
    vere i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet

ikkje la seg be to gonger

Значення та вживання

ikkje nøle;
Sjå: be

eve seg

Значення та вживання

vere i tvil, nøle, kvi seg;
Sjå: eve
Приклад
  • stå og eve seg;
  • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet

lunte 2

lunta

дієслово

Походження

jamfør lågtysk lunderen ‘fordrive tida, nøle’

Значення та вживання

gå eller trave smått og makeleg
Приклад
  • gå og lunte