Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
33 результатів
Словник нюношка
33
oppslagsord
ungdomssynd
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
av
synd
Значення та вживання
synd
eller
mistak som ein gjorde i ungdomen
Приклад
måtte lide heile livet for ei ungdomssynd
Сторінка статті
snike
1
I
snika
дієслово
Показати відмінювання
Походження
same opphav som
snikje
Значення та вживання
liste, lure
;
smyge
Приклад
snike seg forbi nokon
;
snike seg fram
reise utan billett på kollektiv trafikk
;
jamfør
snikjar
(2)
Приклад
snike på toget
brukt som adjektiv: som utviklar seg litt etter litt
;
lumsk
Приклад
ein snikande mistanke
Фіксовані вирази
snike i køen
gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
bilistane sneik i køen
i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
prosjektet bør få snike i køen
snike seg inn
kome inn ved mistak
det har snike seg inn nokre feil i boka
snike seg unna
lure
(
1
I
, 4)
seg unna
naboane snik seg unna dugnaden
snike til seg
lure til seg
Сторінка статті
villfaring
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
av
fare
(
2
II)
og
vill
Значення та вживання
vrang tru
eller
meining
;
mistak
Приклад
byggje på ei gammal villfaring
;
religiøs villfaring
;
leve i villfaring om at ein er aleine i verda
Сторінка статті
snike seg inn
Значення та вживання
kome inn ved mistak
;
Sjå:
snike
Приклад
det har snike seg inn nokre feil i boka
Сторінка статті
ved
2
II
прийменник
Походження
norrønt
við
,
viðr
Значення та вживання
tett attmed
;
i nærleiken av
Приклад
sitje ved bordet
;
dei sette seg ved bordet
;
eg fekk eit kutt ved nasen
;
inne ved veggen
;
ute ved kysten
;
slaget ved Kringen
brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement
eller liknande
;
jamfør
på
(5)
Приклад
studere ved universitetet
;
vere tilsett ved fabrikken
;
vere til stades ved ei tilstelling
brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
Приклад
ha noko framandt ved seg
;
peike på ulike sider ved saka
brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
Приклад
vere ved god helse
;
eg er ved godt mot
;
ho var ved medvit da ambulansen kom
brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
Приклад
ved totida
;
ved avreisa
;
ved fleire høve
som følgje av
;
på grunn av
Приклад
hattane vart ombytte ved eit mistak
;
bli redda ved eit utruleg hell
;
glede seg ved noko
når det gjeld
;
med omsyn til
Приклад
det er ikkje noko å gjere ved det
brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
Приклад
klare seg ved eiga hjelp
;
ved hjelp av eigne krefter
;
få pengane ved å vende seg til banken
brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
Приклад
idrettslaget møtte ved formannen
;
brevet gjekk til Universitetet ved rektor
brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon
;
jamfør
med
(
2
II
, 12)
Приклад
dei var gode ved han
;
tale ved nokon
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Приклад
leggje ved svarporto
Фіксовані вирази
bli ved
halde fram med
han kjem til å bli ved å nekte for dette
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
talast/snakkast ved
ta seg ein prat
dei hadde talast ved fleire gonger
vare ved
halde fram
den væpna konflikten har vart ved i fleire år
vere ved
vedgå
(1)
, innrømme
gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
vere i ferd med
;
halde på
(2)
vi er ved å bli gamle
Сторінка статті
ve
4
IV
вигук
Походження
norrønt
vei
Значення та вживання
brukt i
uttrykk
for fortviling, sorg, fordømming
eller liknande
Приклад
ve deg om du gjer mistak!
Фіксовані вирази
akk og ve
brukt som
uttrykk
for fortviling eller klage
Сторінка статті
urett
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
urimeleg handlemåte
;
urettferd
;
overgrep
Приклад
hemne ein urett
;
lide urett
;
gjere urett mot nokon
;
eg er redd dei gjer ho urett
;
dei kjempar mot all uretten i verda
det å ta feil
;
mistak
,
mistyding
;
feilgrep
Приклад
eg må finne meg i å ha urett iblant
Фіксовані вирази
med urette
utan grunn
;
feilaktig
han er med urette mistenkt for tjuveri
Сторінка статті
uhell
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
jamfør
hell
Значення та вживання
hending
eller
tilhøve som valdar skade
eller
bry
;
skade, mindre ulykke
;
mistak
Приклад
ha eit uhell på turen
;
eit hendeleg uhell
;
når uhellet er ute
som etterledd i ord som
arbeidsuhell
trafikkuhell
uflaks
,
utur
Приклад
ha uhell med vêret
Фіксовані вирази
hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
Сторінка статті
skade
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skaði
Значення та вживання
øydelegging på grunn av uhell, uvêr eller anna
Приклад
ho fekk ein skade i det eine beinet
;
gjere skade på seg sjølv
;
stormen gjorde stor skade
som etterledd i ord som
brannskade
høyrselsskade
sjokkskade
yrkesskade
feil, mangel
Приклад
reparere skaden
mein, tap
Приклад
betale skaden
;
vere til skade for heile bygda
lei mangel, skort
;
synd
(3)
Приклад
det var skade
Фіксовані вирази
av skade blir ein klok
ein lærer av dårlege erfaringar
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
kome i skade for
vere så uheldig
han kom i skade for å formidle faktafeil
kome til skade
bli skadd
vikingskipa må sikrast slik at dei ikkje kjem til skade
ta skade
bli skadd
treet vil ta skade dersom den nye vegen kjem
;
potetene tok skade av frosten
ta skade på
få øydelagd
ho har ikkje teke skade på sinnet
Сторінка статті
klok
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
klókr
;
frå
lågtysk
Значення та вживання
som kan skjøne noko
;
forstandig
,
fornuftig
,
tenksam
,
omtenkt
,
vitig
Приклад
ein klok person
;
kloke auge
;
ho har eit klokt hovud
;
seie nokre kloke ord
brukt som adverb:
investere klokt
som har mykje kunnskap
;
lærd
,
vis
(
2
II)
;
røynd
(
2
II)
Приклад
søkje råd hos eit klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikkje klok
som har vanleg fornuft
;
vitig
,
normal
(
2
II
, 2)
Приклад
ikkje vere retteleg klok
Фіксовані вирази
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
gjere klokt i
vere tent med
ein gjer klokt i å lytte
;
du gjer nok klokt i å vere litt varsam
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
ei klok kone oppi dalen
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Сторінка статті
1
2
3
4
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100