Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
517 результатів
Словник нюношка
517
oppslagsord
tørn
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
av
engelsk
turn
,
samanheng
med
tur
(
1
I)
;
turn
og
turnere
Значення та вживання
omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere
;
skift
(2)
,
vakt
(
1
I
, 2)
Приклад
ha fire timars tørn
del av felles arbeid
eller
oppgåve
Приклад
alle tok sin tørn på dugnaden
sjau
(1)
,
køyr
(
1
I)
Приклад
vi hadde ein strid tørn i skogen i dag
Сторінка статті
hund
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hundr
Значення та вживання
husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver
;
Canis familiaris
Приклад
gå tur med hunden
;
høyre hundane gøy
;
folk som held hund
;
gjere eit søk med hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Приклад
din feige hund!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
1
I)
Приклад
kva hunden er dette for noko!
fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein
hund
(1)
Приклад
Den store hunden
;
Den vesle hunden
Фіксовані вирази
der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka
;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på
;
vill etter
ein hund etter ros
;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund
;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
Сторінка статті
glad
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
glaðr
‘skinande blank, lys, venleg, glad’
Значення та вживання
fylt av glede
;
i godlag, munter, tilfreds
Приклад
vere glad og tilfreds
;
bli glad for noko
;
ikkje ha ein glad dag meir
;
eg er glad det er over
;
eg er like glad anten det går slik eller slik
;
glade røyster
;
ikkje sjå glad ut
;
han har aldri vore gladare
;
i dag syng vi våre gladaste songar
som kvikkar opp
Приклад
glade fargar
Фіксовані вирази
det glade vanvit
noko som er fullstendig ufornuftig
ein glad laks
ein munter og lettliva person
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere glad i
setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
vere glad til
måtte seie seg tilfreds
Сторінка статті
svart
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
svartr
Значення та вживання
med farge som liknar sot eller kol
Приклад
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Приклад
den svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Приклад
midt i svartaste skogen
skiten, urein
Приклад
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Приклад
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Приклад
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Приклад
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Приклад
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Приклад
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Приклад
for svarte svingande!
Фіксовані вирази
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Сторінка статті
fin
прикметник
Показати відмінювання
Походження
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Значення та вживання
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Приклад
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Приклад
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Приклад
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Приклад
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Приклад
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Приклад
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Приклад
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Приклад
fin silke
småkorna, findelt
Приклад
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Приклад
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Приклад
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Приклад
ho blir fint nøydd til å kome heim
Фіксовані вирази
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Сторінка статті
klar
1
I
,
klår
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Значення та вживання
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Приклад
ein
klar
dag
;
klart
solskin
;
berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen
;
røyken letta og lufta vart klarare
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Приклад
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Приклад
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Приклад
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Приклад
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Приклад
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Приклад
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Приклад
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Фіксовані вирази
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Сторінка статті
sove
sova
дієслово
розділений інфінітив:
sova
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sofa
Значення та вживання
liggje i ein medvitslaus kviletilstand
;
liggje i søvn
;
motsett
vake
(
1
I)
Приклад
vi sov lenge i dag
;
har du ikkje sove i natt?
ungane sit og søv i baksetet
;
eg fekk ikkje sove i går
;
sov godt!
vere dorsk eller sløv
;
følgje dårleg med
Приклад
sitje og sove i timane
ikkje vere i bruk
Приклад
lova har sove sidan 1930
dovne bort
Приклад
armen min søv
Фіксовані вирази
ikkje kome sovande til noko
ikkje greie utan hardt arbeid
sove bort
sløse bort eller gå tapt ved soving
sove bort sommarnatta
sove på
tenkje over noko
sove som ein stein
sove tungt
i natt kjem eg til å sove som ein stein
sove ut
kvile og styrkje seg med soving
sove ut rusen
bli edru
Сторінка статті
stå seg godt
Значення та вживання
greie seg godt
;
Sjå:
stå
Приклад
teaterstykket står seg godt den dag i dag
Сторінка статті
støyte på
Значення та вживання
tilfeldig treffe på
;
Sjå:
støyte
Приклад
eg støytte på naboen på butikken i dag
Сторінка статті
stå
3
III
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
standa
Значення та вживання
ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode
;
vere ein stad i ei slik stilling
Приклад
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
katten har stått utanfor heile natta
;
stå
og grunde på noko
;
hunden diltar etter overalt kvar eg står og går
;
stå på tå for å nå opp til øvste hylla
;
barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Приклад
eg elskar å stå på ski
;
han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg
;
stige oppover frå ei lågare stilling
Приклад
barna er
stått
opp or senga
;
sola
står
opp i aust
;
han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Приклад
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
la pengane stå i bank
;
buskene stod i sikksakk
;
bøkene har stått heilt utan system i hylla
;
begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover
eller
ut i vêret
;
peike, stikke
Приклад
flammane stod rett til vêrs
;
håret står til alle kantar
i
overført tyding
: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak
eller liknande
Приклад
han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka
;
vi
står
ved inngangen til ei ny tid
;
stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd
eller
halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Приклад
han står og spikrar opp ei ny postkasse
;
han stod om bord på skipet i fire år
;
han har stått læretida si ut
;
eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Приклад
huset
står
tomt
;
garasjen
stod
ferdig i mai
;
hagen
står
i blom
;
hotellet stod i lys loge
;
det stod 1–1 ved pause
;
spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til
eller
på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Приклад
partane står heller likt
;
eg står på same side som deg i denne saka
;
påstand har stått mot påstand
;
resultatet
står
i samband med førebuingane
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Приклад
stå brud
;
stå modell
;
han stod vakt heile natta
;
ho står konfirmant til våren
ikkje flytte
eller
røre seg
;
stoppe
Приклад
stå
still!
stå heilt i ro
;
hjula på bilen stod
;
bussane stod fast
;
døra stod ikkje eit sekund
;
togene står
;
munnen stod ikkje på ho
vere på same staden
eller
i same tilstanden
;
bli verande
Приклад
huset har
stått
i mange hundre år
;
slå ned ein påle så han
står
støtt
;
la deigen
stå
natta over
;
la bilen
stå
, så går vi i staden
i
overført tyding
: vere uendra
Приклад
tilbudet står framleis
;
avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
brukt som adjektiv:
ein
ståande
talemåte som er ofte i bruk
;
ho har ståande invitasjon hos oss
i
overført tyding
: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast
;
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III
, 1)
Приклад
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen
eller liknande
;
bestå
(1)
;
motsett
stryke
(8)
Приклад
eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg
;
finne stad
Приклад
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Приклад
adressa
står
utanpå
;
namnet
står
langt nede på lista
;
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
Приклад
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
;
minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot
;
stemne
(
3
III
, 1)
Приклад
båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning
;
drive
(
3
III
, 2)
,
strøyme
(
1
I
, 2)
Приклад
spruten stod høgt i vêret
;
støvskya stod
;
sjøen stod inn som ein foss
;
der ute
står
havet rett på
;
det stod ein god varme frå omnen
i
språkvitskap
: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Приклад
subjektet
står
i nominativ
Фіксовані вирази
la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
ha æra
eller
ansvaret for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
gjelde utan endring
avtala
står
fast
ikkje kome seg vidare
køen stod fast i tunnellen
;
han stod fast i oppgåve to
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre
eller liknande
diktatoren står for fall
;
rekorden stod for fall
;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur
;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
presentere seg på ein viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
gje inntrykk av å vere
;
framstå
(2)
dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til
;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst
;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
skulde nokon pengar
fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
romanen står i gjeld til kriminalsjangaren
;
han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person aleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg
;
stoppe opp
;
gå i stå
køen står i stampe
;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane
;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt
eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
vere i en bestemd tilstand eller skikk
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde
;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
Сторінка статті
1
2
3
…
52
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
52
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100