Avansert søk

1148 treff

Bokmålsordboka 1148 oppslagsord

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi (2 trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

  1. brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
    jamfør vår (2
    Eksempel
    • se på oss;
    • stakkars oss!
    • vi arbeidere;
    • vi som er her;
    • alle vi som bor her;
    • vi to
    • på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
      • vi takker for forespørselen
    • allmenngjørende:
      • vi finner alltid unntakdet fins
    • brukt om nasjonen:
      • vi røyker mindre
    • som substantiv:
      • det store videt store flertallet
  2. for 1. person entall: kongelig flertall
    Eksempel
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talere, journalister og lignende:
      • først vil vi ta for oss
    • ofte spøkefullt, ironisk:
      • nå skal vi se
  3. 2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
    Eksempel
    • kom skal vi ta tran

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier;
  2. innsette i geistlig embete
    Eksempel
    • bli viet til prest
  3. bruke mye tid og krefter på noe
    Eksempel
    • vie livet sitt til vitenskapen
  4. gi oppmerksomhet til
    Eksempel
    • bli viet mye oppmerksomhet
  5. Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården

bekjent

adjektiv

Uttale

bekjenˊt

Opphav

fra lavtysk; av bekjenne

Betydning og bruk

  1. som en kjenner til;
    Eksempel
    • gjøre seg bekjent med noe eller noen
  2. brukt som substantiv: person som en kjenner;
    Eksempel
    • en bekjent av meg;
    • mange av mine bekjente deltok på møtet

Faste uttrykk

  • meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
  • som bekjent
    som alle vet
    • en får som bekjent bare én barndomstid
  • så vidt meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
  • være bekjent av
    kunne forsvare uten skam;
    kunne stå for
    • en holdning vi ikke kan være bekjent av;
    • føre en politikk vi kan være bekjent av

mang en

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. i entall: en av flere
    Eksempel
    • han har tatt mangt et tungt tak;
    • vi har hatt mang en trivelig stund;
    • mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
    • mang en sommerdag drog han til fjells;
    • det hendte mang en gang
  2. i nøytrum: mye forskjellig
    Eksempel
    • de fortalte mangt og mye;
    • ha mangt å lære
  3. i flertall: atskillige, ikke så få
    Eksempel
    • mange andre;
    • vi måtte gå mange ganger

enkelt

adjektiv

Opphav

fra lavtysk form av enkel

Betydning og bruk

som forekommer i ett eksemplar eller én gang;
som ikke er sammensatt;
Eksempel
  • vi kjenner bare til ett enkelt tilfelle;
  • oppløse noe i sine enkelte bestanddeler;
  • han satset på bare to enkelte løp denne sesongen

Faste uttrykk

  • den enkelte
    hvert enkelt menneske;
    enkeltindivid
    • samfunnet og den enkelte
  • hver enkelt
    det enkelte mennesket;
    hver og en
    • dette får hver enkelt ta stilling til

tekst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt textr, texti; fra latin textus ‘sammenføyning, vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen til en fortelling, skildring eller lignende, tekstutsnitt
    Eksempel
    • teksten er uleselig flere steder;
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • kommentere en tekst fra Gammelnorsk homiliebok
  2. ordene i en sang eller opera
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. bibelord (som utgangspunkt for en preken)
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes;
    • holde seg til tekstenemnet, saken

Faste uttrykk

  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem

stedvis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som fins på noen steder
    Eksempel
    • stedvise regnbyger;
    • vi venter regn og stedvis tåke
  2. brukt som adverb: på noen steder, innimellom
    Eksempel
    • det snør stedvis kraftig;
    • veien er stedvis svært glatt

i noens sted

Betydning og bruk

i samme stilling eller situasjon som en annen person er i;
Se: sted
Eksempel
  • tenk deg i mitt sted;
  • vi må se det fra kundenes sted;
  • hun kom i mors sted

være et spørsmål om

Betydning og bruk

dreie seg om;
være tale om;
være en forutsetning;
Eksempel
  • dette er et spørsmål om liv eller død;
  • hele saken var et spørsmål om penger;
  • om vi rakk flyet, var bare et spørsmål om tid

stange seg

Betydning og bruk

Se: stange
  1. om båt: stampe (2, 4) i motvind, is eller lignende;
    støte (2), dunke
    Eksempel
    • båten stanget seg gjennom isen
  2. streve for å komme seg fram
    Eksempel
    • bilkøen stanget seg fram;
    • vi stanger oss gjennom folkemengden