Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

undersøke

verb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • undersøke pasienten, huset, forholdene
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • et undersøkende blikk
Artikkelside

ta pulsen på

Betydning og bruk

Se: puls
  1. telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
    Eksempel
    • legen tok pulsen på pasienten
  2. undersøke hva som virkelig foregår
    Eksempel
    • filmen tar pulsen på samtiden
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Eksempel
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Faste uttrykk

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen på
    • telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
Artikkelside

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

prøvekjøre

verb

Betydning og bruk

  1. kjøre (1) for å undersøke hvordan et kjøretøy er
    Eksempel
    • de fikk prøvekjøre den nye bilen
  2. i overført betydning: teste ut om noe fungerer
    Eksempel
    • prøvekjøre et undervisningsopplegg
Artikkelside

bronkoskop

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skop

Betydning og bruk

instrument til å undersøke bronkiene med ved å føre det ned gjennom luftrøret
Artikkelside

oppklaringspatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær vaktrunde for å undersøke terreng, fiendtlig stilling eller lignende
Artikkelside

oppnevne

verb

Betydning og bruk

tildele eller peke ut noen til et verv, en oppgave eller lignende
Eksempel
  • psykologen var oppnevnt som sakkyndig for retten;
  • det oppnevnes et utvalg som skal undersøke saken
  • brukt som adjektiv:
    • den oppnevnte arbeidsgruppen leverte rapporten sin
Artikkelside

ransake

verb

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Betydning og bruk

  1. lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;
    Eksempel
    • ransake et hus;
    • han ble stoppet på gata og ransaket
  2. i overført betydning: granske nøye
    Eksempel
    • ransake sin samvittighet
Artikkelside

probere

verb

Opphav

gjennom tysk; fra latin

Betydning og bruk

prøve, undersøke (ekthet av innhold i produkt)
Artikkelside
Side 1 av 8