Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller plage ved hjelp av skremsler, komme med trusler
    Eksempel
    • true noen med kniv, med juling;
    • true med streik;
    • true noen til å bli med;
    • de følte seg truet på livet;
    • true til seg penger;
    • true med nevenhytte til, etter;
    • true i segtvinge i seg
  2. utgjøre en trussel for, se faretruende ut
    Eksempel
    • fienden truer landet;
    • flere hus var truet av brannen;
    • taket truer med å dette ned;
    • et lavtrykk truer det gode været

tro 3, tru 2

adjektiv

Opphav

norrønt trúr; beslektet med tro (1 og tro (5

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en tro tjener;
    • lang og tro tjeneste;
    • være sin ektefelle tro eller tro mot sin ektefelle;
    • tradisjonen troetter tradisjonen
  2. Eksempel
    • en tro kopi

rasle med sabelen/sablene

Betydning og bruk

true med ufred;
Sjå: rasle, sabel
Eksempel
  • presidenten rasler med sabelen;
  • kritikerne raslet med sablene

upsykologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har en gunstig eller ønsket sjelelig virkning
Eksempel
  • det er upsykologisk å forsøke å true en religiøs overbevisning inn på noen

truisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk av true ‘sann’

Betydning og bruk

banal, selvinnlysende sannhet

trussel

substantiv hankjønn

Opphav

av true

Betydning og bruk

det å true, skremsel, advarsel
Eksempel
  • framsette trusler;
  • en tom trusseldet å true med noe som ikke kommer til å bli gjort;
  • all forurensningen utgjør en trussel mot helsa

truende 2, trugende

adjektiv

Opphav

av true

Betydning og bruk

som ser farlig ut, som gir inntrykk av en farlig utvikling
Eksempel
  • truende uværsskyer;
  • en truende mine;
  • livstruende

trugsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av nynorsk truge ‘true’ og I mål

Betydning og bruk

maktbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å bruke makt
Eksempel
  • true med maktbruk

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja; beslektet med true betydning 2 etter tysk drucken

Betydning og bruk

Eksempel
  • trykke på de riktige knappene;
  • trykke inn ruta;
  • sitte og trykke en hel kveldkjede seg eller føle seg pinlig berørt fordi samtalen går tregt;
  • haren, rypa tryktelå urørlig for ikke å bli sett
  • som adverb i presens partisipp:
    • trykkende varmt, stille

Faste uttrykk

  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst