Bokmålsordboka
hute
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hute | huter | huta | har huta | hut! |
| hutet | har hutet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| huta + substantiv | huta + substantiv | den/det huta + substantiv | huta + substantiv | hutende |
| hutet + substantiv | hutet + substantiv | den/det hutede + substantiv | hutede + substantiv | |
| den/det hutete + substantiv | hutete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med hutBetydning og bruk
jage bort;
true, skremme
Eksempel
- han hutet vekk hunden
Faste uttrykk
- hute segkomme seg vekk
- hut deg vekk!