Bokmålsordboka
true
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å true | truer | trua | har trua | tru! |
| truet | har truet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| trua + іменник | trua + іменник | den/det trua + іменник | trua + іменник | truende |
| truet + іменник | truet + іменник | den/det truede + іменник | truede + іменник | |
| den/det truete + іменник | truete + іменник | |||
Походження
norrønt þrúga; beslektet med trykke (1Значення та вживання
Приклад
- true noen med kniv;
- true til seg penger;
- han ble truet til å trekke saken;
- true med streik;
- han truer med å ringe politiet;
- hun truet i seg litt mat;
- hun ble lokket og truet
Приклад
- et lavtrykk truer det gode været;
- taket truer med å dette ned;
- flere hus var truet av brannen
Фіксовані вирази
- true på livetkomme med trusler om å drepe
- han truet henne på livet;
- de følte seg truet på livet