Розширений пошук

51 результатів

Словник букмола 51 oppslagsord

tillit

іменник чоловічий або жіночий

Походження

norrønt tillit ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’

Значення та вживання

sterk følelse av eller tro på at noen eller noe er til å stole på;
Приклад
  • ha full tillit til noen;
  • vise noen tillit;
  • gjensidig tillit;
  • han takket for tilliten

undergrave

дієслово

Значення та вживання

rive bort grunnlaget for;
ødelegge langsomt, skade (2, 2), svekke
Приклад
  • undergrave noens tillit;
  • politiske ideer som undergraver velferdsstaten;
  • framgangsmåten undergraver saken framfor å hjelpe den

trøst

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt traust ‘tillit’, beslektet med tro (1

Значення та вживання

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Приклад
  • trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • han trenger litt trøst nå

få fornyet tillit

Значення та вживання

få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli gjenvalgt;
Se: fornye
Приклад
  • få fornyet tillit i regjering;
  • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong

være utrygg på

Значення та вживання

være usikker på;
ikke ha tillit til;
Se: utrygg
Приклад
  • være utrygg på sin egen rolle

på tro og love

Значення та вживання

i gjensidig tillit;
Se: love

fortrøste seg til

Значення та вживання

ha tillit til, stole på;
Приклад
  • fortrøste seg til Guds nåde

selvtillit, sjøltillit

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

tillit til egen evne og dyktighet;
Приклад
  • de har en nærmest grenseløs selvtillit

selvfølgelighet

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

  1. det å falle av seg selv;
    en helt naturlig ting
    Приклад
    • tillit er ingen selvfølgelighet;
    • hun spilte det vanskelige stykket med den største selvfølgelighet
  2. noe alle vet;
    banal påstand
    Приклад
    • artikkelen var full av selvfølgeligheter

akkreditere

дієслово

Вимова

akrediteˊre

Походження

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Значення та вживання

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Приклад
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Приклад
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann