Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

stemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stemme (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i god, dårlig stemning;
    • selskapet var i løftet stemning;
    • stemningen i salen var høy
  2. Eksempel
    • månen skapte en trolsk stemning

Faste uttrykk

  • komme i stemning
    bli i godt humør

finne melodien

Betydning og bruk

finne sammen (og skape god stemning);
finne harmoni;
Sjå: melodi
Eksempel
  • de to fant melodien for femti år siden

vill i fletta

Betydning og bruk

opprømt, i høy stemning;
Sjå: flette
Eksempel
  • han ble helt vill i fletta da han så maskinen

stinn brakke

Betydning og bruk

stappfullt lokale;
fullt hus;
Sjå: brakke
Eksempel
  • spille for stinn brakke;
  • i puben var det stinn brakke og stor stemning

historisk/historiens sus

Betydning og bruk

stemning av noe fjernt, opphøyd;
Sjå: sus

komme i stemning

Betydning og bruk

bli i godt humør;
Sjå: stemning

anspent

adjektiv

Opphav

av anspenne

Betydning og bruk

Eksempel
  • en anspent stemning
  • brukt som adverb
    • lytte anspent

stinn

adjektiv

Opphav

norrønt stinnr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stinn av pengerha overflod av;
    • være stinn av treningtung i musklene av trening;
    • måkene var stinne av fisk;
    • spise så en blir helt stinn
  2. Eksempel
    • lufta var stinn av matos;
    • tåka stod stinn
  3. slang:

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale og høy stemning

tristesse

substantiv hankjønn

Uttale

-esˊs

Opphav

fransk

Betydning og bruk

dysterhet, mørk stemning, tungsinn

trykket, trykt

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en trykket stemning