Розширений пошук

44 результатів

Словник букмола 44 oppslagsord

rest

іменник чоловічий

Походження

fra fransk; jamfør restere

Значення та вживання

det som er eller blir igjen av noe;
Приклад
  • resten blir betalt senere;
  • rester fra middagsbordet;
  • rester av en mur;
  • han sov resten av natta

Фіксовані вирази

  • stå til rest
    være ubetalt
  • være til rest
    være til overs
    • 100 kroner er til rest;
    • beløp som blir til rest

redde stumpene

Значення та вживання

redde siste rest;
Se: stump
Приклад
  • ledelsen i firmaet forsøkte å redde stumpene forrige kvartal

stump 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt stumpr, fra lavtysk; jamfør stomp

Значення та вживання

  1. stykke av noe;
    bit, stubb
    Приклад
    • en kort stump av veien
  2. undre mersseil
  3. Приклад
    • få ris på stumpen

Фіксовані вирази

  • gå på stumpene
    røyne hardt på
  • i stumper og stykker
    i veldig små biter;
    i fillebiter
    • rive i stumper og stykker;
    • berget ble sprengt i stumper og stykker
  • redde stumpene
    redde siste rest
    • ledelsen i firmaet forsøkte å redde stumpene forrige kvartal

slire

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt slíðr

Значення та вживання

  1. hylster til å stikke kniv, sverd, sabel eller lignende i
    Приклад
    • stikke kniven i slira
  2. rest av hylster rundt stilken på noen sopper;
    jamfør sliresopp

ruin

іменник чоловічий

Походження

fra latin, av ruere ‘falle i grus’

Значення та вживання

  1. (rest av) sammenstyrtet byggverk
    Приклад
    • ruinene av en steinkirke;
    • de ble begravet i ruinene
  2. Приклад
    • økonomisk ruin

Фіксовані вирази

  • i ruiner
    i en tilstand av ødeleggelse;
    i grus
    • byen lå i ruiner;
    • hjemmet deres ble lagt i ruiner under angrepet;
    • hele livet ligger i ruiner

utgang

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. det å gå ut eller forlate
    Приклад
    • hopperen var skjev i utgangen fra hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. sted der en går ut;
    dør, port
    Приклад
    • flykte mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • bussen har utgang bak
  3. siste del eller rest av noe;
    slutt, ende
    Приклад
    • ved utgangen av året
  4. resultat av hendelsesforløp, prosess eller lignende;
    utfall, følge
    Приклад
    • avvente sakens utgang;
    • en sykdom med dødelig utgang
  5. punkt der et signal sendes ut fra et elektronisk apparat
    Приклад
    • utgang for hodetelefon
  6. i bridge: avsluttet serie med spill
  7. i typografi: kort sluttlinje i et avsnitt

søylehelgen

іменник чоловічий

Значення та вживання

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som tilbrakte en stor del av sin tid på toppen av en søyle (1) (ofte en rest fra et eldre tempel)
Приклад
  • den mest kjente søylehelgenen er Simeon som tilbrakte 30 år på toppen av en søyle;
  • flere søylehelgener dro ut i den syriske ødemarka

seierslue

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

rest av fosterhinnen som fins på hodet til enkelte nyfødte barn, og som etter gammel tro skulle bringe lykke;

seiershue

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

rest av fosterhinnen som fins på hodet til enkelte nyfødte barn, og som etter gammel tro skulle bringe lykke;

slutt 1

іменник чоловічий

Походження

fra lavtysk; jamfør slutte

Значення та вживання

  1. det at noe avsluttes;
    Приклад
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne
  2. siste del;
    Приклад
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Фіксовані вирази

  • gjøre/få slutt på
    få til å opphøre;
    få til å stanse
    • gjøre slutt på borgerkrigen;
    • tiltaket vil få slutt på krisen
  • ta slutt
    • være over eller forbi;
      opphøre;
      stanse
      • krigen tok slutt;
      • streiken kan ta slutt i morgen
    • gå tom
      • pengene tok slutt;
      • oljen tar slutt;
      • kreftene tok slutt
  • til siste slutt
    helt til det ikke er mer (tid) igjen;
    helt til endes
    • de kjempet til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av et forløp;
    til sist
    • til slutt ble de enige