Bokmålsordboka
ødelegging, øydelegging
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ødelegging | ødeleggingen | ødelegginger | ødeleggingene |
| en øydelegging | øydeleggingen | øydelegginger | øydeleggingene | |
| hunkjønn | ei/en ødelegging | ødelegginga | ødelegginger | ødeleggingene |
| ei/en øydelegging | øydelegginga | øydelegginger | øydeleggingene | |
Betydning og bruk
det å skade eller utslette;